Bredevangen2-1880.jpg (30187 bytes)

Skysstasjonen, våningen på søre Brævangen, og fengselet i 1880.

Bredevangen

HOHM

Framsida

Plasser under Breden | Søre Bredevangen | Nørdre Bredevangen

I "Manntall og skatteregister for den alminnelige skatt av ødegårdsmenn, husmenn, embedskarer og tjenestedrenger i Gudbrandsdalens fogderi til Sankt Martini dag 1621 (3.6 1622)" for Vågå sogn finner vi to leilendinger på Vangen,
"Knud Wange" og "Jonn Wange".

Denne Jon Vangen svarer 1/2 ort holding av 3 skinn krongods i 1615-16, det samme gjorde han hvert år fram til 1633-34. I årene 1631 til 1634 er "Jon Vange" mellom dem som sitter i "en liten stue, og knapt har avling eller krøter", men må arbeide på gardene eller tigge sitt brød, derfor ingen skatt. I Skattemanntallet for 1635 opplyses det imidlertid at "Jo Vange" er blant dem som har flyttet fra plassen "grunnet armods nød", og at Vangen har blitt underlagt en annen gard. Det er trolig Brævangen det her er snakk om.

I 1666 har Bræe en husmann, Iver Lodenson, som da er 41 år. Men det er uvisst om han sitter på Brævangen eller i Næprud, som også ble lagt under Bræe i 1635.

Først på 1700-tallet er husmannen på Brævangen Peder Olsen, gift med Eli Andersdtr. De fikk tre døtre,

  1. Anne Pedersdtr født 1720, som 20. desember 1739 ble gift med Knut Olson Skårå. Disse to ble plassfolk på Brævangen etter Peder og Eli.
  2. Ingeleiv Pedersdtr født 1723, og
  3. Ragnhild Pedersdtr født 1728.

Knut og Anne fikk ialt ti barn:

  1. Peder født 1740.
  2. Marit født 1742.
  3. Eli født 1744.
  4. Ingeborg født 1747. Gift med Johannes Hansson Selsjord. De kom til Myrom i Ottdalen. Ingeborg døde i 1830.
  5. Ola født 1750.
  6. Jakop født 1753. Gift med Kari Syversdtr. De ble neste brukere på Brævangen.
  7. Ellen født 1756.
  8. Kari født 1759. Gift med Halvor Berntson Einangen. De ble husmannsfolk på Volden under Formo.
  9. Anne født 1762. Gift med Syver Hansson Garden på Selsverket. Hun døde i 1786.
  10. Hans født 1766. Sammen med Anders Fredriksen Bræe og Ola Johannessen Bondestad gikk han gjennom isen og druknet den 10. april dette året. Alle tre ble gravlagt ved Selskyrkja den 25. april 1826.

Uvisst grunn låner Knut Brævangen i 1772 47 rd av kjøpmann Andreas Muus, og pantsetter det som ser ut til å være alt sitt gods, unntatt bygningene på plassen:

1 muset gielk, 3 voksne melkekyr, 2 griser 3 år gamle, 1 oksekalv 1 år, 9 voksne sauer, 7 voksne geiter, 1 blårandet underdyne med fjærfyll, 1 stor 1 mindre jerngryte, 1 "kierre jernbeslagen", 1 "læderssæhle", 2 skinnfeller gode, 1 "Færdsel Slæde jernstyet" og ellers alt han eier av jernfang, gardsredskap, husgeråd og trekopper.

I 1793 fikk Knut Olsen tinglest kontrakt på Brævangen, samtidig som de andre husmennene på Bræe fikk kontrakt på sine plasser.

 

Både Knut og Anne falt fra før 1801. Da er det sønnen Jakop og kona Kari som er plassfolk på Brævangen. De hadde barna

  1. Knut født 1777. Tjenestkar på Bræe i 1801.
  2. Kari født 1779. Tjenestjente på Bræe i 1801. Ble gift med Erik Bersvendson Hjellum. Plassfolk på Nestuguhaugen under Mæhlum.
  3. Syver født 1781. Gift med Anne Jonsdtr Havn. Ble husmann i Bakka under Solgjem.
  4. Ola født 1783. Ble husmann på Brævangen etter faren.
  5. Anne født 1786.
  6. Ola og Ragnhild født 1789. Tvillinger. Ola var død i 1801. Ragnhild ble gift med Peder Mikkelson Ottekra. De ble plassfolk på Sørjordet under Sandbu.
  7. Eli født 1792.

 

Ole Jacobsen Bredeneie var 28 år og ungkar da han 4/6-1815 giftet seg med pike Torø Christensdtr. Bue, 20 år.  Kausjonister var Mikkel Mortensen Solhjemseie og Peder Torgersen Heringstad.
Torø Christensdtr. var datter til Christen Ellefsen Espelund og kona Anne Iversdtr. fra uppigard Bu. Hun flyttet trolig til uppigard og bodde der etter at søsteren Marit ble gift dit, noe som forklarer at Torø var hjemfestet til Bu da hun giftet seg.

Sammen fikk Torø og Ola ti barn:

  1. Kari og
  2. Knut, tvillinger, født 1816.
  3. Anne født 1819.
  4. Marit født 1821.
  5. Ragnhild født 1823. Meldte utflytting til Drammen 7. mars 1854.
  6. Eli født 1827. Fikk i 1848 datteren Marit med Torger Christenson Bilbeneie. Marit vokste opp på Brævangen, og reiste til Ålesund i 1871.
  7. Ola født 1830.
  8. Torø født 1832.
  9. Mari født 1834.
  10. Ola født 1837. Meldte utflytting til Drammen 1. oktober 1853.

Knut Olsson Brævangen ble gift med Petra Dorthea Pedersdtr, og de overtok vel plassen. De fikk barna Peder født 1845, og Karen Dorthea født 1847. Men både Knut og begge barna døde sist på 1840-tallet, og 24. april 1851 melder enke Petra Dorthea Pedersdtr Bredeneie flytting til Christiania. Hun var da 34 år gammel.

 

I 1865 bor Ola og Torø som førådsfolk på Brævangen. Sammen med dem bor også barnebarna Marit Torgersdtr og Mathea Olsdtr, den siste er født i Vefsen i Nordland og er fire år.

Men som bruker av plassen Brævangen står i 1865 Marte Fredriksdtr Breden.
Marthe Fredrika Fredriksdtr Bræe var født i 1823 som yngst av (minst) 22 søsken! Foreldre var Fredrik Hansson Bræe og Marit Andersdtr Formo.
Sammen med Marthe bor datteren Anne Fredrika Olsdtr og Anders Pedersen. (Anders er sønn av Martes søster Ragnhild og Peder Leine fra Kvam.)

Marthe tok over Brævangen først på 1850-tallet. Hun forble ugift hele livet, men fikk etterhvert tre barn - bare det eldste vokste opp:

  1. Anne Fredrike født 1850. Det vart sagt at Stor-Pål Tho var faren, men fikk "innsatt" en annen som far; i kirkeboka står det at hun var "uægte" datter til Marthe Fredriksdtr. Bredevangen f. 1823, og Ole Hansen Formo f. 1818. (Disse var søskenbarn). Stor-Pål hadde trolig mye å tape på å vedkjenne seg farskapen, han var tross alt gift, mens det for Ola Formo ikke spilte noen rolle. Han sto på spranget til å reise fra bygdasladderen - til Amerika.
  2. Mathias født 1858. Faren var sakfører Kristen Holter fra Nes på Romerike. Barnet ble bare hjemmedøpt, og døde trolig like etter fødselen.
  3. Ole Mathias født 1862. Faren var Ola Toftestuen fra sør-Fron. Også dette barnet ble hjemmedøpt, og døde før 1865.

 

I 1865 bor også Martes eldre søster, Marit Fredriksdtr på Brævangen.
Marit Fredriksdtr er enke etter Hans Kristensen Åsåren, og er "Opvarterske for Reisende".
Marit og Hans forpaktet Hølmen på Tretten, og fikk to barn: Kristen og Marit. Men Hans døde i romjula 1846, og Marit flyttet med barna tilbake til Sel, der de bosatte seg på Brævangen hos Marte. Datteren Marit ble gift med Peder Pedersen Tullut, og de fikk sønnen Hans i 1858. I 1865 bor svigersønnen Peder Pedersen, som da er enkemann, og barnebarnet Hans sammen med Marit på Brævangen.
Kristen Hansen kom til Kongsvingertraktene på anleggsarbeid, og ble boende der.

 

Overnatting for reisende har det vært på Bræe siden kong Håkon Håkonson bygde veitslehall på garden på 1200-tallet. Bræe ble "kongelig frigard", fikk skattefritak, på 1600-tallet for å sørge for overnatting, mat og skyss for reisende.
Kongsvegen har altid gått på solsida. Så lenge ferdselen gjennom dalen var liten, var det tilsatt en sundmann som kunne sette de reisende over til baksida for traktering og overnatting  på garden. Men midt på 1800-tallet ble det såpass mye trafikk, at det var mer hensiktsmessig å ivareta dette på Brævangen.

 

I 1875 er plassen delt i to bruk, søre og nørdre Brævangen.