Bredevangen Skydsstasjon

Bredevangen1-1880.jpg (40489 bytes)

Skysstasjonen i 1880

HOHM

Framsida

Plasser under Breden | Bredevangen | Søre Bredevangen | Nørdre Bredevangen

Det var ikke store trafikken gjennom dalen fra gammelt av, mest øverighetspersoner i "embets medfør". De gamle skyss-gardene klarte både skyssen og overnatting. Ellers var det vanlig at reisende ba seg overnatting der det falt seg langs vegen.

Statsråd J.H. Vogt reiste i 1843 gjennom Gudbrandsdalen, og hadde blitt anbefalt Solgjem som overnattingssted av en viss "Peddersen". Han skriver om besøket i sin dagbok: "Heldigvis skulde vi ikke overnatte der, kun hvile lidt og spise lidt, men kom da til det Resultat, at Peddersen maa have ladet sig bestikke, thi det er et Svinehuus, med en So til Værtinde, en dottet og maaskee lidt drikfældig Mand. Gaardspladsen stod fuld af en Snees Mennesker, store og smaa, men alle gabende."

Men utover på midten av 1800-tallet gjorde en ny kategori reisende sitt inntog: Turisten. Dette var først mest utlendinger, hovedsakelig engelskmenn, ser det ut til. Og kravene både til vegstandard, befordringsmiddel og servierings- og overnattings-steder ble større.

Først på 1850-tallet var den nye kongsvegen gjennom Bræbygde ferdig. I Høgkringom kunne en lenge se årstallet 1855 hogd inn i fjellet. Det var som en følge av denne økte trafikken at skysstasjonen på Brævangen ble etablert, og Hans K. Breden var initiativtakeren.

Hans Knutsen Breden

Hans Breden var født i 1850, som andre sønn av Anne og Knut Breden. Han var det vi idag ville kalle en "gründer" - Han prøvde seg først som landhandler på Bræe, men forsto fort at skulle det bli fart på handelen, måtte krambua ligge ved kongsvegen. Så da fasyst Marit Åsåren, som hadde drevet som "Oppvarterske for Reisende" på Brævangen, fall fra, flyttet han handelen dit. Han satte opp skysstasjon med rom for overnatting, og ansatte søster til vaktmesteren på fengselet, Marit Andersdtr Skotte, som husholderske. Etter etpar år ble de to gift, og de fikk etterhvert fire døtre sammen.

Anna H. Breden

  1. Anna født 1876. Hun reiste til Amerika sammen med søsteren Klara i 1906, men de kom begge hjem igjen. Den 4. januar 1909 var hun den første i Sel som løste handelsbrev. Trolig hadde hun tenkt å ta opp igjen landhandelen, etter at drifta ble lagt ned i 1907. Men i stedet ble det til at hun fulgte det amerikanske ekteparet Singer, som leide en hytte ved Hindsæter i Sjodalen. I 1920 forlot hun Bræbygde for godt for å ta tjeneste hos dette ekteparet i deres nye hjem i Olden i Nordfjord. Her var hun en myndig og respektert førstedame for den store tjenerstaben helt til hun døde i desember 1940. Et stort antall ungjenter fra Bræbygden fikk gjennom henne tjeneste i den Singerske husholdningen.

Marit H. Breden

  1. Marit født 1878. Døde i 1900.
  2. Ragnhild født 1881. Bodde på Brævangen. Hun arvet nørdre Bræe da faren døde i 1914, men solgte den til søskenbarnet sitt, Ivar Fredriksen Breden i 1922.
  3. Klara født 1883. Reiste til Amerika i 1906, men kom hjem igjen, og ble etterhvert bestyrer for skyss-stasjonen på Brennhaugen. Der traff hun Jørn Torsen Rødølen, og giftet seg med ham. De drev en tid  Rødølen på Dovreskogen, men flyttet tilbake til Sel og overtok ner-To da Hans Breden døde i 1914.

Hans Breden byggde etterhvert ut Brævangen til å bli et kommunikasjons-sentrum i bygda. I tillegg til skysstasjon og landhandel, ble det i 1889 åpnet rikstelefonsentral. Og på fengslet etpar hundre meter lenger sør, var det fra 1879 poståpneri.

I forbindelse med skysstasjonen og landhandelen ble det også drevet bakeri. Brævangs-snippe og brævangs-kaku var lenge et begrep blant folk i bygden.

Det er sagt at det var tyskeren Christoffer Gaik, murmesteren som sto for byggingen av fengselet, som satte opp bakerovnen med takke. Dette kan ikke stemme. Fengselet sto ferdig i 1865, og Gaik reiste trolig videre like etter. Bakeriet må være satt opp minst ti år senere.

Skysstasjonen på Brævangen ble for Hans Breden det vi idag ville kalle et "pilot-prosjekt", en forløper for de to hotellene han senere ble involvert i på Otta. Og trolig kom erfaringene fra Brævangen godt med da strømmen av reisende med overnattingsbehov virkelig tok av etter at jernbanen kom i 1896.

 

De første turistene var utlendinger, de fleste engelske. Hva syntes så de om bekvemmelighetene på Brævangen? Vi finner noen få dagboknotater som belyser dette.

I 1880 reiste engelskmannen Sidney Peel gjennom dalen, og overnattet på Brævangen. Han skriver:

"Bredevangen er en meget slett stasjon, og jeg vil fraråde enhver å bli der natten over, såsant det kan unngås. Til kveldsmat ble vi servert noe redselsfull råtten fisk og egg av tvilsom karakter. Værelsene er bebodd av mus og var ikke hva man kan kalle rene."

Året etter gjør ekteparet Olivia og John Stone samme tur; også de overnatter på Brævangen. Der treffer de tydeligvis andre reisende landsmenn, av det usosiale slaget. Olivia kommenterer:

"Men folk som venter å få soveværelser og dageligstuer til seg selv alene, skulle ikke reise i Norge."

Forøvrig synes de å være fornøyde med oppholdet, og roser særlig vedovnene på værelsene:

"To, tre små grankubber, som er den vanlige ved, får varmen i værelset opp på et øyeblikk."

Og på Brævangen ser ekteparet Stone for første gang en kone i bunad. Olivia skriver:

"Hennes klesdrakt var pen og meget kledelig og minnet om det antrekk man ser i mange sveitsiske kantoner. Det besto av en slags rommelig, hvit høyhalset bluse, med vide, løse ermer samlet i en linning rundt håndleddet, og over denne et dypt utringet rødt livstykke eller vest av klede. Bondekonene i omegnen var lignende kledd. I stedet for det utringede røde livstykket, bar enkelte en høy sort vest, av fasong noenlunde som en ermeløs jakke. Den var lukket i hals og midje, men åpen foran, således at den vide bluse under kom til syne. Da jeg første gang så en sådant antrukket kvinne, anså jeg henne som en meget uordentlig person. Men da jeg så en annen, og så en tredje kledd i samme drakt, forsto jeg at det var skikk og bruk, og ikke slik jeg først hadde trodd, skyldtes slurv og likegyldig omgang med nål og tråd."

 

Pålag 1899 overtok Hans Breden også nørdre Bræe etter at farbroren Ola hadde hatt denne delen på livstid. I tillegg kjøpte han ner-To.

En gang "gammel-Brævangjin", som Hans ble kalt, hadde vært på rangel, kom han til å slippe løs hesten sin midt på Otta. Marcello Haugen, som da var lokomotivpusser på jernbane-stasjonen, fikk tak i hesten. Hans ville gjerne betale for bryet, men Marcello skulle ikke ha noe, sa han. Brævangjin ga seg ikke, og tilsist sa Marcello at "Hvis du vil gi meg noe, kan du gi meg toppen der sola alltid skinner," og pekte på Tokampen. Og Brævangjin ga ham toppen av Tokampen og tømmer til hytte attpå.

Bredevangen-1895.jpg (47466 bytes)

Bredevangen Skysstasjon i 1895

Da jernbana kom til Otta i 1896, ble trafikkgrunnlaget ved skysstasjonen betydelig redusert. Hans Breden tok konsekvensen av dette, leide bort butikken til Vetl-Pål Loftsgård og gikk i kompaniskap først med Sigurd Blekastad om bygging av hotell på Mostugun, siden med Trond Loftsgård om drift av butikk og hotell på sygard Loftsgård. Butikken og bakeriet på Brævangen ble lagt ned i 1907.

Hans Knutsen Breden døde 26. desember 1913.

 

I 1929 ble bakeribygningen solgt som bolighus til Hanna Lauvrusten fra Lalm. Dagens eier er slektning av henne - han bruker huset som feriested.

Under krigshandlingene i mai 1940 brant samtlige hus på skyss-stasjonen ned. Bare det gamle bakeriet sto igjen. Ingen av bygningene på nørdre Brævangen ble byggt opp igjen.