Søre (Øvre) Brenden

HOHM

 

Framsida

Plasser under Breden | Brenden | Søre Brenden | Nørdre Brenden | Nedre Brenden

Marit Iversdtr og Audun Jonsen drev søre Brenden sammen med Guttorm Jonsen til 1806, da Guttorm giftet seg og flyttet til nørdre bruket. De fikk fem barn som voks opp:

1.      Mari født 1790,
2.      Marit født 1793,
3.      Anne født 1797, død i 1805.
4.      Jon født 1804,
5.      Iver født 1808. Han fekk en sønn Johannes med Mari Johannesdtr søre Einangen i 1831. Senere skjebne er uviss.

 

I 1823 giftet Jon seg med Kari Jacobsdtr søre Kleivrud, og litt om senn tok de over som plassfolk  i søre (øvre) Brenden.
Audun falt fra i 1838, Marit døde tre år senere, i 1841.

Jon og Kari fikk bare tre barn:

1.      Jon født 1824. Han drev plassen sammen med søstera Kari og mannen hennes til han giftet seg med Eldri Nilsdtr Teigmorken (Forbergeie) fra Skjåk. De bosatte seg da nedst i jordet i nørdre Brenden, der de bygde sin eigen heim.
2.      Kari født 1827. Hun ble gift med Ola Johannessen Tamburstugu (søre Loftsgårdeie). De ble plassfolk i søre Brenden.
3.      Iver født 1831, døde trolig ung.

I 1865 bor det tre familiar i øvre Brenden: Gamle Jon Audunsen og kona Kari, og barna Jon og Kari med deres ektefeller og barn. De har tre kyr og 12 sauer, og de sår to tønner bygg og ei tønne poteter.

I 1875 har Ole Johannessen og Kari Jonsdtr tatt over plassen. De har barna

1.      Jon født 1857. Han flyttet til Koppang i 1889.
2.      Johannes født 1859,
3.      Iver født 1862,
4.      Mari født 1864, til Amerika i 1892.
5.      Marit født 1868,
6.      Ola født 1872. Til Amerika i 1892.

Jon og Kari lever enda, og går i brød med familien. (Kari dør 1879, Jon i 1889.) Plassen før to okser, ei ku, én kalv, to sauer, én gris og 23 geiter. Det blir sådd to tønner poteter, ei tønne bygg og ei kvart tønne blandakorn.

Ola Johannessen dør i 1886, Kari Jonsdtr dør i 1896.

I 1900 har sønnen Johannes O. Brænden tatt over plassen. Han er gift med Ragnhild Bergsvendsdatter Bondestad (f. 1855), sammen har de døtrene Kari og Rønnaug. Fra før hun giftet seg hadde Ragnhild sønnen Bersvein med Hans Knutsen midtre Resset. Familien dyrket korn og poteter, og hadde kyr og høner.

 I 1912 ble Johannes O. Brænden selveier. Søndre Brænden med innmark og skogteig, ble ved skylddelingsforretning den 26. juli dette året fradelt nørdre Breden. Skjøte på ”nevnte eiendom med paastaaende Huse samt alle til og underliggende herligheter og rettigheter” ble tinglyst 29. mars 1913.

Døtrene Rønnaug og Kari ble aldri gift. Sammen med halvbroren Bersvein, som også ble ugift, drev de bruket etter at Johannes og Ragnhild falt fra. Kari tok seg av det daglige hjemme og på setra, mens Rønnaug tok seg arbeid der det trengtes nede i bygda. For det meste gikk det i klesvask og baking. ”Røynog Breinnun” var synonymt med ferske lefser og nybakt flatbrød i nørdre Bræbygden til langt utpå 50-tallet!
Bersvein drev som skiferarbeider i tillegg til arbeidet heime og på setra. I ungdomen var han på anleggsarbeid på Bergensbanen.
Da alderdommen tilsist satte en stopper for tilværelsen deres i søre Brenden, flyttet søsknene ned i bygda. De bodde visst flere steder, men da Rønnaug falt fra, fikk Kari og Bersvein et rom sammen på Selsro. Da Kari døde, ble Bersvein flyttet til et sykehjem på Toten. Der døde han i 1970, 90 år gammel. Han ble gravlagt der, på Hof kirkegård.

Idag er søre Brenden et velstelt feriested. Jorda er utleid til hamning.