Søre Bredevangen

HOHM

Framsida

Plasser under Breden | Brævangen | Søre Bredevangen | Nørdre Bredevangen

På søre Brævangen er det fortsatt Marthe Fredriksdtr som er "Husmand med Jord" i 1875. Hos seg har hun datteren Anne Fredrika og hennes sønn Anton Amundsen, som er nyfødt. Antons far er Amund Olsen Selsjord, og i kirkeboken er det poengtert at Anton er ektefødd! Amund og Anne giftet seg i 1876 og flyttet til Selsjord.

Amund Selsjord.jpg (19098 bytes)

Amund Selsjord

Dette var Amund Selsjord  andre ekteskap. Han ble i 1864 gift med Marthe Marie Hermane Hansdtr Sandbu. Marthe var imidlertid syk og sengeliggende alt i bryllupet, og hun døde like etterpå. 

Anne og Amund fikk disse barna:

  1. Anton født 1875. Han var en av initiativtakerne til Sell Sparebank, og var med i det første forstanderskapet her fra starten 1. mai 1909. Han ble kasserer i banken i 1922, en stilling han skjøttet omsorgsfullt og pliktoppfyllende helt til sin død i 1944. Anton forble ugift, og bodde hele livet på Brævangen..

anton bredevangen.jpg (9634 bytes)

Anton Bredevangen

  1. Anne født 1877. Levde ugift på Brævangen hele livet. Død 1959.
  2. Marthe (Maria) født 1880. I 1900 er hun seminarist på Elverum, og med lærerutdanning og praksis kom hun i 1923 tilbake til Bræbygda og tok fatt som lærer ved småskolen på Solgjem. Hun var kjent som en dyktig lærerinne som det stod stor respekt av. Marthe bodde sammen med søsknene på Brævangen, og forble ugift. Hun døde 21. desember 1933.

Kari Bredevangen

  1. Kari født 1882. Går i 1900 på amtskolen i Ringbu. Ble gift med lensmann Kristian Haugen i Vågå.
  2. (Marthe) Marie født 1885. Levde ugift på Brævangen hele livet. Døde i 1962.
  3. (Ole) Fredrik født 1889. Han var gift to ganger:
  1. I 1927 med menighetssøster Lava Stene fra Gausdal. Den 26. april 1928 fikk de tvillinger, en datter og en sønn.  Dessverre døde Lava og datteren under fødselen. Sønnen ble døpt Leif Fredrik.
  2. I 1938 med Margit Nymann. De fikk en sønn.

Fredrik flyttet med familien til nybygt hus ved Solgjem-skolen, mens søstrene og sønnen leif ble boende på Brævangen.

Fredrik Bredevangen var mye med i kommunalt styre og administrasjon. Han var herredskasserer i mange år, og i tiden etter frigjøringen i 1945 var han konstituert ordfører og lensmann i Sel.
Fredrik Bredevangen døde i 1965, Margit døde i 1990.

 

Brævangen fikk stygg medfart i mai-dagene 1940. Det var harde kamper mellom engelske og tyske styrker oppgjennom hele dalen, og ved Brævangen hadde engelskmennene store tap. I området rundt fengselet falt nær 30 engelskmenn, 7 ble skutt ved Brævangs-låven. De fleste av disse ble lagt i to fellesgraver på fengselsjordet. Der ble også de falne tyskerne begravd i egen grav.

Våningshuset, stabburet og vedskålen på søre Brævangen brant ned til grunnen. På skyss-stasjonen brant alle hus ned, bare det gamle bakeriet stod igjen.

Bare husa på søre Brævangen ble bygd opp igjen, først med ei stugu der stabburet hadde stått, så med ny tvihøgda våning.

Fredrik Bredevangen kjøpte aldri Brævangen da husmannsplassene ble solgt på 1920-30-tallet. Etter som sønnen Leif sa, var det søstrene til Fredrik som satte seg imot det. Noe husmannsforhold i tradisjonell betydning var det vel heller ikke snakk om etter at Marthe Fredriksdtr flyttet dit.

 

Det ble altså eldste sønnen til Fredrik Bredevangen, Leif, som flyttet til Brævangen og drev bruket videre.

Leif Bredevangen var på mange måter en spesiell person. Av utseende var han lang og hengslete, og selv sa han at "de æ'kje von te at e kjøm te å vinne nogor skjønnhetskonkurranse!" Han hadde "eit godt hugu", og var viden kjent for de gode, ofte selvironiske, replikkene sine. Han var nok tidvis plaget av dårlig rygg, og dette, i tillegg til mangel på interesse for det materielle, gjorde at han kunne virke noe tiltaksløs, ihvertfall fysisk.

En tidlig vår ble Leif spurt om det var mye snø igjen på Brævangen. "Nei", svarte Leif, "n ser alt von te at redskapen b'ynda  stikke fram at søpå jorde her!"

Etter faren og de gamle tantene sine hadde Leif et vell av historier om slekt og bygdaliv i gammel tid, og disse delte han gjerne med andre. Da fortalte han med stor innlevelse, krydret med treffende karakteristikker av både folk og fe. Han hadde stor interesse for historie, og var nærmest en autoritet på krigshandlingene i Sel i 1940.

Leif avtjente militærtjenesta i artilleriet, der han stelte med kanoner. Det skulle arrangeres kurs til bilsertifikat, og dette ville han gjerne være med på. Men han fikk ikke endelig godkjenning, og la tilsist saken fram for kapteinen. Da kapteinen lurte på hvorfor det var så maktpåliggende å få sertifikat, svarte Leif at: "Jau, e ha så nere teinkt e skull få me ti ein gåmål bil-skrabb, men ei kanone kjøm e nok eilder te å kjøpe me!"

Sertifikatet fra militæret kom nok godt med, for lastebilen ble hovedinntektskilden for Leif. I blå Opel Blitz var han i årtier et markant innslag i Otta-trafikken. I senere år var det sykkelen som var framkomstmiddelet. Til sambygdingenes tiltagende bekymring ga han seg gjennom 80- og 90-tallet dagelig E6en ivold på turer til Otta eller Sjoa.

Leif Bredevangen døde 14. august 1999.

Det er idag barnebarnet til Fredrik Bredevangen som har Brævangen.