1912_Nyhusom.jpg (55502 bytes)

 Nyhusom (Nordre Loftsgård)

Knut Bryn/Kristian Svee

 

Framsida

Innledningen | Sygard Loftsgård | Nordigard Loftsgård | Nyhusom

 

Vi skal her følge dette brukets historie fra ca. 1650 og fram til ca. 1750. Gårdshistorien vil senere bli forlenget fram mot vår tid. På 1600-tallet og delvis også på 1700-tallet blir gården i kildene gjerne kalt Nordre Loftsgård eller bare Loftsgård. Etter hvert fester navnet Nyhusom seg, og nedenfor vil dette navnet bli bruk.

Som det framgår av innledningen om Loftsgård, er det foreløpig litt uklart når denne gården ble skilt ut som eget bruk, men det kan ha vært rundt 1647. Gården har i hele perioden hatt en skyld på 1 hud. Under gården lå fra gammelt av eiendommen Ultungen på Mysuseter som trolig ble brukt til seter. Den hadde egen skyld på 6 skinn (dvs. ½ hud) og har trolig vært et eget bruk tidligere. I 1741 ble Ultungen solgt. Det er ikke klarlagt hvor Nyhusom hadde seter i årene etter dette salget, men det kan godt være at dagens seter ble ryddet før 1800.

 

Eiere

I kildene fra 1660-tallet er Nyhusom angitt som krongods. Kongen eide gården fram til 1668. Da kjøpte oberst Ditlef Brodtkorb kjøpte en rekke gårder i Gudbrandsdalen av Kongen, - deriblant Nyhusom. Han eide gården i alle fall fram til 1684, men noe senere må han ha solgt gården til Nicolaus Greim (se under Nordigard Loftsgård) eller kanskje til hans sønn Johannes. I 1699 solgte Johannes Greim gården til sin svoger Anders Helgesen,. Han flyttet året etter inn på gården som selveier (mer om ham under brukere). Anders var soldat og måtte trolig ut i krigen en gang før 1710. Han solgte da gården til en Paul Bårdsen som vi ikke kjenner opprinnelsen til, men vi vet at han bygget flere nye "driftsbygninger" på gården. I 1712 var det nemlig en odelssak på Nyhusom og da blir Paul Bårdsens investeringer taksert:

 

"Et nydt tvihiemlet fæhuus som i ringeste maade er anseet og taxceret for

20 rd.

1 nydt søfhuus hafver i ringeste kostet

6 rd.

Stalden optechnet af Nye og Nye indredning som iche ringe hafver veret bekostet

2 rd.

Iligemaade befindes at hand hafver oprødt agger til 3 halftønner sæd hvorfore arbeydet er taxceret for

12 rd. 2 m.

Opsat en ny gierdesgaard for

1 rd.

 

41 rd. 2 m.

 

Perioden fra 1712 til 1723 er ikke helt kartlagt ennå. Paul Bårdsens motpart ved odelssaken i 1712 var Hans Amundsen Ulmoen og han vant saken. Det ble bestemt at Hans skulle betale Paul 316 rd. 3 ort 6 sk. innen 12. april. Hvis dette ikke gikk i orden, ville Hans frafalle Hans sitt odelskrav, men dette skulle ikke gjelde barna når de blir fullmyndige. Det ser ut til at Hans ble boende på Ulmoen, så han har nok ikke klart å framskaffe pengene. I 1723 er det en ny eier av bruket, mendet er ikke kjent når han kjøpte det og heller ikke om det var andre eiere i perioden.

Syver Guttormsen Kleivrud satt som eier av Nyhusom i alle fall fra 1723 til 1738. Da kom han i økonomiske problemer og måtte gi fra seg bruket. Gården ble solgt på auksjon 19. juni 1736 og det var sersjant Ole Syversen Veggum som fikk tilslaget for 405 rd. Han solgte bruket videre til Hans Andersen Formo i 1739, men hadde det bare en kort tid. I 1741 solgte han det videre til Syver Syversen Ottekren. Så vidt vi foreløpig vet, flyttet han inn på Nyhusom og gården har etter dette trolig vært selveiegods.

 

Brukere

 

Hans Amundsen (fram til 1660)

Den første brukeren vi kjenner er Hans Amundsen. Vi vet foreløpig lite om tiden da han var bruker, men det ble holdt skifte etter ham på Nyhusom den 18. oktober 1660. Han etterlot seg enka Anne Alfsdatter og to barn:

  1. Amund. Han var født ca. 1634 og døde ca. 1697. Han overtok bruket etter faren.
  2. Amrit(?). Dette var en datter, men navnet må vi ta med en klype salt til vi finner ut noe mer om henne.

 

Amund Hansen (fra 1660 til ca. 1697)

Amund var født ca. 1634 og døde ca. 1697. Han overtok bruket etter faren. Det er ikke så mye vi vet om Amund, men i 1663 ble han anmeldt av naboen Peder Kleivrud "for en haffeld hand schall haffue nederhogit etc." Ved rettens befaring av dette skadeverket hadde Amund satt opp et nytt gjerde, men etter Peders mening gikk dette for langt inn på hans grunn. Det hele kokte ned til at det nye gjerde i stedet for å gå på sørsiden av et lite bjørketre flyttes så "at samme haffeld schall gaa lige till bierchen, saa den schall holdis for schell och deelle dem imellem ...".

Amund var gift med Kari Hansdatter. Hun var født ca. 1630 og levde ennå i 1713. Kari var datter av Hans Olsen Nordre Kleivrud (ca. 1601 - ca. 1680) og Ingeborg Syversdatter. Amund og Kari hadde disse barna:

  1. Hans d.e. Han var født ca. 1663. Han døde trolig før 1697.
  2. Hans d.y. Han var født ca. 1665 og døde ca. 1733. Hans var gift med Anne Johannesdatter Greim som fortsatt levde i 1733. Hun var datter av Johannes Nicolaussen Greim som eide Nyhusom fram til 1699 (se under Nordigard Loftsgård). Hans og Anne slo seg ned på ett av brukene på Ulmoen I 1712 gjorde Hans krav på odelsretten til Nyhusom og vant saken. Det kan imidlertid se ut som om han ikke klarte å finansiere kjøpet, for han ble boende på Ulmoen til han døde.
  3. Anne. Hun er nevnt i skiftet etter faren fra 1697. Det er alt vi foreløpig vet om henne.
  4. Ingeborg. Hun er nevnt i skiftet etter faren fra 1697. Det er alt vi foreløpig vet om henne.

 

Kari Hansdatter (fra 1697 til 1700)

Etter at Amund døde ca. 1697 overtok enka som bruker og drev gården fram til april 1700. Da ble hun dømt til å fravike gården fordi den nye eieren Anderse Helgesen ville drive bruket selv. Hun fikk imidlertid 28 rd. som hennes sønn hadde investert i gården, og "Erstatning for deris husebiugning efter Loven saasom det kand forrefindis efter besichtigelse" og dessuten lov til å bo på gården på føderåd som besto av "et Sold Sæd i agger, føde en koe og 4 Søfver".

 

Anders Helgesen (fra 1700 til ca. 1705)

Neste bruker var Anders Helgesen. Han var født ca. 1666 og levde fortsatt i 1734. Han var sønn av sersjant Helge Andersen som kjøpte Søndre Kleivrud i 1681. Mor til Anders er kalt Marete, men vi vet ikke noe mer om henne enn at hun fortsatt levde i 1701. Anders kjøpte selv Kleivrud i 1697, men to år etter fikk han kjøpt Nyhusom og flyttet dit i 1700. Der bodde han trolig i 5 års tid, men solgte så gården til Paul Bårdsen (se neste bruker) mens han selv trolig beholdt en husmannsplass under gården. Dette kan kanskje skyldes at han var i krigstjeneste i en periode. I 1711 er han nemlig ikke å finne i bygda mens kone og barn bodde på en plass under Nyhusom. En tid senere, - trolig da krigen var slutt, kom han tilbake til bygda og flyttet da inn på Hjellum. Der bodde han til han døde.

Anders giftet seg noe før 1699 med Dorte Nicolausdatter Greim som var datter av den siste lederen ved Sel Kobberverk, Nicolaus Greim (se under Nordigard Loftsgård). Hun døde en gang mellom 1711 og 1718 og Anders giftet seg på nytt med enka på Hjellum, Berte Nilsdatter Grue i 1719 eller 1720. Hun var visstnok opprinnelig fra Eidsvoll og hadde vært gift med kaptein Bersvend Olsen Kringen som døde 1717. Berte døde på Hjellum ca. 1745. Med den første kona hadde Anders i alle fall to barn, men disse kjenner vi ikke navnene på. Med den andre kona hadde han disse barna:

  1. Nils. Han var født ca. 1720 og levde ennå i 1745. Hans senere skjebne er foreløpig ikke kartlagt..
  2. Bersvend. Han var født ca. 1727 og døde trolig rundt 1740.

 

Paul Bårdsen (fra ca. 1705 til 1712?)

Neste bruker var Paul Bårdsen. Vi kjenner ikke noe til opphavet hans og omstendighetene rundt hans tid på Nyhusom er også noe diffuse. Alt vi vet om ham, er opplysninger som ble lagt fram på tinget 7. april 1712. Da dokumenterer han at han har kjøpt gården av Anders Helgesen for 273 rd. 1 ort 6 sk., men tidspunktet sier ikke denne tingboka noe om. Vi får imidlertid også vite at han har oppryddet en del nytt åkerland og bygget nytt fjøs m.m. (se innledningen). Det må bety at han har vært på gården noen år. Derfor er det litt overraskende at han ikke er å finne i skoskattemanntallet fra 1711. Der heter brukeren Ingrid Christensdatter. Kan det tenkes at dette er kona hans og at Paul oppholdt seg et annet sted da manntallet ble tatt opp? Kanskje var også han soldat i denne urolige tiden?

 

Perioden fra 1712 til 1720

Som nevnt i innledningen, tapte Paul Bårdsen en odelssak mot Hans Amundsen Ulmoen i 1712, men det ser ut til at hans ikke klarte å skaffe den nødvendige kapital til å kjøpe gården. Det kan derfor godt være at Paul ble boende på gården en stund framover også etter 1712. Men i 1720 er det definivt en ny bruker på gården.

 

Ole Syversen (fra før 1720 til ####)

Fra 1720 vet vi at brukeren av Nyhusom het Ole. Vi får tro at dette er den Ole Syversen som var bruker da matrikkelutkastet ble utarbeidet i 1723. Dessverre vet vi ikke noe sikkert om ham,. Vi vet heller ikke hvor lenge han hadde gården.

 

Syver (fra #### til 1743?)

I 1740 het brukeren Syver. Det er dessverre det eneste vi vet om ham foreløpig, men han kanskje være identisk med neste bruker.

 

Syver Syversen (fra 1743 til ####)

Den neste brukeren vi kjenner litt til er Syver Syversen. Han kjøpte gården i 1741 og flyttet inn som bruker året etter. Vi vet foreløpig ikke når Syver var født eller når han døde, men han var sønn av Syver Nordigard Loftsgård. Det ser ut til at han - i alle fall for en tid - eide både Ottekren og Nyhusom.

Vi vet foreløpig ikke hvor lenge Syver var bruker, men han var for sent ute med betaling av skatt i 1745/1746 og er i 1746 ført med gjeld til fogden på vel 15 rd.