Oldemor Marits skjebne

 Aud Sandbu

Framsida

Gammel-Sandbu

Det var etter at Hans Leth Hansen Sandbu f. 1843 brått og brutalt gikk bort ved ei ulykke i november 1901, at hans kone Marit Andersdtr. født 1845 på Formo, ble rammet av sinnssykdom. Hvilken type sinnslidelse det her var snakk om, er ikke bragt på det rene, men det er nærliggende å tro at det hovedsakelig dreide seg om dyp depresjon.

I et brev til sin sønn Paul, skrev Marit selv bl.a. "Foruden savnet efter din far, har jeg den nagende anger over at jeg ikke har gjort livet godt og lykkelig for ham. Og især har erindringen om de siste dager vi var sammen, nesten overmannet meg. Ulykken, eller mitt onde sinn, ville at jeg da skulle være bare sur og tverr mot ham, og hvor bittert jeg har angret det nå kan vel ingen tenke seg."

Samtidig beklager hun seg over å ha veltet sine byrder over på sønnen Anders som er hjemme, men hun vet ikke hvordan hun skulle ha klart seg uten hans trøst.

Til sin svigerdatter Ragnhild fortalte Marit en gang senere at hun hadde hatt det alt for godt, både i oppveksten hjemme på Formo og senere i sitt ekteskap, slik at når motgangen kom, hadde hun ingen ting å stille opp mot den med.

Sønnen Anders forsto at moren trengte fagkyndig hjelp for sin mentale lidelse, og den 25. august 1902 ble Marit lagt inn på amtsykehuset på Lillehammer. Der ble hun værende i fire måneder, ble utskrevet den 21. desember, og kom hjem til jul.

Utover våren skulle det vise seg at oppholdet på amtsykehuset ikke hadde hjulpet Marit, og det ble derfor søkt om innleggelse på Rotvold sinnsykeasyl i nærheten av Trondhem.

Anders kjøpte først en bluse til sin mor, den kostet kr. 4,90. Så syntes han vel at hun trengte et tørkle også, som kostet kr. 1,40. Selv kostet han på seg ny krave og slips til kr. 1,90 før avreisen til Trondheim.

Den 28. mai 1903 ble tre togbilletter til Trondheim innløst for kr. 50,70. Det var Anders og Ole nordre Eide som fulgte Marit til Rotvold.

I august, oktober og desember 1903, annenhver måned i 1904, samt februar, april, juni og august 1905 har Anders ført opp en utgiftspost i regnskapsboka: "Sendt til Rotvold asyl". Beløpene er hver gang ca. 80,00 kr, untatt siste gang, da er det kr. 36,22 + porto. Dette må bety at Anders selv måtte betale oppholdet for sin mor på asylet, noe som i sin helhet kom på omtrent 1000 kroner.

Marit ble utskrevet fra Rotvold den 24. juni i 1905. Hun ble hentet av sønnen Paul, og fulgt direkte til sin datter Helene på Teige i Kvam, og var der fram til 24. januar 1906. For morens opphold på Teige betalte Anders sin søster kr. 1,28 pr. døgn. Han har notert at det ble 213 døgn, til sammen kr. 272,64.

Så var det datteren Ragnhilds tur til å ta hånd om moren. Marit kom til henne på Tokse samme dag som hun flyttet fra Teige, og ble værende der til 13. desember samme år. Ragnhild fikk samme betaling av Anders som søsteren hadde fått for å ha moren hos seg.

Da Marit flyttet fra Tokse i desember 1906, ble hun "satt bort" til Amund og Anne Stenen i Ruste på Vinstra for kr. 1,25 pr. døgn. Der ble hun værende i 323 døgn, og ekteparet Stenen tjente i denne tiden kr. 403,75 for å ha hatt Marit hos seg.

Den 7 juni 1907 ble Marit hentet hjem igjen til Gammel-Sandbu. Det gikk bra med henne ganske lenge, og hun fikk bl.a. oppleve sin sønn og svigerdatters førstefødte, Martha, komme til verden i september 1908. I den grad en slik begivenhet gledet henne, da.

Men neste sommer måtte Anders ta turen til Lillehammer igjen for "at høre efter plads til moder", som han har skrevet i regnskapsboka. Turen til Lillehammer med tog kostet ham kr. 4,80.

Marit ble lagt inn på amtsykehuset igjen den 3. juni 1909, og annenhver måned betalte Anders mellom 80 og 90 kroner for morens opphold fram til hun ble utskrevet den 25. september 1910.

Først ble Marit igjen plassert hos datteren Ragnhild på Tokse, der hun var fram til 21. januar 1911. Deretter ble hun satt bort igjen, denne gang til Kari Bilben eller Ro i Heidalen. Døgnprisen var nå steget til kr. 1,40, og oppholdet som varte i 149 døgn, kostet Anders til sammen kr. 208,60. Han betalte 50 kr med jevne mellomrom.

Så kom Marit hjem igjen den 22. juni 1911. Men etter kort tid ble hun nok en gang innlagt på amtsykehuset i Lillehammer. I sine notater har Anders skrevet at moren nå var på sykehuset "på det offentliges regning". Oppholdet på sykehuset varte kun over 11 dager, og Marit kom hjem til Gammel-Sandbu tre dager før julaften i 1911.

Våren 1912 har Anders ført inn en post i regnskapen, som vekker spesiell oppmerksomhet:

"Udgjort til Dr. Møller, Otta, for 54 besøg til mig i vinter (16 ½ favn birk à kr. 18,-), kr. 297,00"

 

(1 favn bjørk koster i dag, år 2006, ca. kr. 2.200,- + mva.)

Denne opplysningen gir grunn til å tro at det var under oppholdet på amtsykehuset fra juni 1909 til september 1910 at Marit ble smittet av tyfus uten at sykdommen slo ut.

Da datteren Ragnhild ble syk av tyfus, var det derfor ingen som tenkte på at det var moren som hadde smittet henne. At Kari Bilben ikke ble syk, skyldtes antagelig en del flaks, men det hadde sikkert også med hygiene å gjøre, og at disse to kvinnene hadde en mindre personlig omgang med hverandre.

Men da Marit kom hjem, og Anders deretter ble syk av tyfus, hvilket var årsaken til at han hadde hatt hele 54 legebesøk, forsto doktoren straks sammenhengen. Det var nok derfor Marit ble innlagt for et kortere opphold i desember 1911, for å få konstatert med 100% sikkerhet at hun var smittekilden.

 

Tyfus, nervefeber og tyfoidfeber ble midt på 1800-tallet omtalt som samme sykdom. Tyfoidfeber var den mest vanlige av de tyfoide sykdommene, og var antagelig den varianten det her dreide seg om. De viktigste symptomene er langvarig høy feber, omtåkethet, magesmerter og diaré.

I dag er det slått fast at tyfoidfeber skyldes en bakterie i salmonellafamilien. Den utskilles med avføringen, og smitten skjer via mat, melk eller vann som er infisert (forurenset) av syke eller friske smittebærere.

Ettersom det nå viste seg å være Marit som var smittefarlig, var det nødvendig for Anders å sette i gang strakstiltak for å verne om resten av familien og arbeidsfolket på gården. I andre høgda i eldhuset som står omkring 100 m ovenfor gården, innredet han rommet som egentlig ble brukt til å tørke korn, med et par senger, et bord og et par pinnestoler. Vedovn var det der fra før.

Dit ble Marit plassert sammen med ei pleierske mens Anders gikk i gang med å sette opp et hus enda lenger unna, omkring 450 m synnafor gardstunet. Huset besto av to små rom. Det ene var soveværelse med plass til to senger og to nattbord, samt et par taburetter. Det andre var kombinert oppholdsrom og kjøkken. Her ble det satt inn en svartovn både for oppvarming og matstell, og det som ellers trengtes av inventar. Paul sendte 500 kr. til sin mor, som bl.a. skulle brukes til å kjøpe kurvmøblement for.

Skriustugu.jpg (40138 bytes)

Marit mellom sønnen Anders og pleiersken Laura Pedersen.
Bildet er tatt utenfor huset på Skriu.

Dette huset som gikk under navnet Skriustugu, ble Marits hjem for resten av livet. Her bodde hun sammen med ei pleierske, adskilt og isolert fra familie og omverden. Kun datteren Ragnhild og sønnen Anders som var immune, kunne besøke henne. Min far Hans fortalte at han som smågutt ofte sprang sø'på Skriu med mat eller andre ting til bestemoren og pleiersken, men hadde strenge instrukser om å bare sette det fra seg på dørhella der, og komme seg hjem igjen.

Hvordan Marit selv opplevde denne situasjonen kan man i ettertid bare gjøre seg tanker om. Kanskje var hennes mentale helse såpass dårlig at hun ikke brydde seg om hvor hun var. Eller hun kunne være så mentalt frisk at det å bli isolert på denne måten ble en ytterligere påkjenning. Dessverre har ikke etterslekten snakket særlig om dette, det var aldri noe samtaleemne. Kanskje var det så vondt å se sin mor under slike forhold at barna ikke orket å sette ord på det overfor den neste generasjonen?

Fasyst Anna fortalte at hennes bestemor drev og heklet, hovedsakelig mellomverk og kanter til gardiner. I regnskapsboka etter Anders finnes jevnlige posteringer som bekrefter dette:

22/11-1912; Kjøpt en garnvippe til moder kr. 0,80.

2/1-1913; Kjøpt 1 pakke garn til moder for kr. 0,80.

13/3-1913 Til moder 3 nøster garn kr. 0,45". Osv.

Ellers gikk det mye grønnsåpe og soda "til moder", forståelig nok, samt klær og husgeråd av og til. Marit fikk ellers det hun trengte i henhold til den tinglyste føderådskontrakten mellom mor og sønn.

Så kommer de siste posteringene i regnskapen, som omhandler utgifter "til moder":

9/10-1918 Kjøpt kiste til moder kr. 35,00.

19/10-1918 Betalt J. Kjelden for gravning af grav til moder kr. 8,00 for fylding kr. 6,00 og pynting kr. 1,00.

 

- 0 -

 

Anders har skrevet ned navnene på de som var pleiersker hos hans mor i tiden 21. september 1911 og til hun døde. Det var fylket som betalte lønningene til disse pleierskene, slik at Anders dessverre ikke har tatt med nok opplysninger til å kunne identifisere dem nærmere. Jeg har bare klart å hjemfeste èn av dem:

Rønnaug Granrud. Hun var f. 1851, datter til Jacob Jacobsen Steinfinsbø (født på nordre Eide) og kona Mari Torsdtr. fra Slåstuen, gardfolk på Granrud i Heidal.

Rønnaug døde på Gammel-Sandbu den 9. mai 1914 etter å ha blitt smittet av tyfus. Hun ble gravlagt i Kvam, og minnesamværet ble holdt her på gården. Bina Sandbuvangen ble betalt kr. 5,00 for fem dagers hjelp i den forbindelse.

Ellers ser det ut til at de fleste pleierskene kan ha vært utenbygds fra, etter navnene å dømme. Jeg tar med lista her i tilfelle noen har spesiell interesse av det:

Sofie Hansen fra 21/12-1911

Sofie Eng

Sørine Brun

Rønnaug Granrud

Clara Myrnberg

Rønnaug Rusten

Laura Pedersen fra 6. mai 1915 til 7/10-1918.