Sigtrudplassen

 

Aud Sandbu

Framsida

 

Plasser under Sandbu

 

Dette bruket som også er kalt Søre Moen eller Nedre Moen i kildene, var opprinnelig en rydningsplass i Nordre Kolloen statsalmenning, ryddet i første halvdel av 1700-tallet.  Ved en auksjon over rydningsbruket fikk Jacob Hansen Solhjem tilslaget.  Dette går fram av en senere handel, der Jacob Hansen Solhjem solgte ”Pladsen Nedre Moens Rydning og Arbeide med Våninger og Udhuuser, samt Herligheder intet undtagen, som og til hvis disposition og Raadighed den Pladsen tilliggende Sætter med Bygninger, intet i nogen maade forbeholden” til sorenskriver Pløyen på Sandbu.  Handelen datert  28. juni 1783.  Fra den dag ble således Sigtrudplassen et husmannsbruk under Sandbu. 

 

Husmannsplassen har etter all sannsynlighet fått navn etter ei Sigtrud som bodde der en gang i tida.  Kvinnenavnet Sigtrud er vært gammelt, og gikk ut av bruk både i Vågå og Fron prestegjeld på 1700-tallet.  Det finnes neppe noe i kildematerialet som kan fortelle om denne Sigtrud, så man må starte med fogd Lyngs notater gjort i forbindelse med  grenseoppgangen til ”Nordre Kolloens  Konge Alminding” i 1800/01:

”Søndre Moen eller Sigterudpladsen:  Svarer ikke Skatt.  Opryddet for over 60 Aar siden. Bruges af Hans Syversen uden Bygselseddel. Saaes 1 Tønde Korn, avles 5 à 6 Tønder, føder 2 Storfæe, 8 Smaaefæe, ½ Hæst.”

 

I ft-1801 finnes faktisk Hans Syversen som husmann med jord under Sandbu, med Iversen som feilført patronym.  Han var 57 år gammel.  Kona Berit Larsdtr. var 58 år, og de hadde sønnene Arne 20 år og Ole 14 år.

 

Kirkebøkene forteller at en Arne Hansen på Moen Søre ble gravlagt i september 1801.  Han står oppført uten alder, men er uten tvil den som skulle overtatt på Sigtrudplassen etter foreldrene. 

I stedet ble det broren Ole og kona Kari Eriksdtr. som av Hans Gotfred Hansen fikk husmannsseddel på plassen Søre Moen etter hans far, trolig i forbindelse med at de giftet seg. 

Ole Hansen Moen og Kari Eriksdtr. Heggerusten ble viet i Nord-Fron den 12. oktober 1809 med proprietær Hansen og Engebreth Pedersen Moen som kausjonister.   

Kari var født ca. 1774, datter til Erik Olsen Heggerusten og kona Gunhild Engebrethsdtr. fra Eide.

 

Den neste kirkebokinnføringa som trolig gjelder folket på Sigtrudplassen er et dødfødt pikebarn som ble gravlagt den 27. august 1810.  Hun var ei Olsdatter, og mora står oppført som Kari Eriksdtr.

Ingen barn fra Sigtrudplassen med Ole og Kari som foreldre, ble døpt i de påfølgende år.

 

Det neste som skjedde, var at gamle Hans Syversen døde på Sigtrudplassen i 1825, 80 år gammel.  Det står intet om hvorvidt han var enkemann.  Dødsfallet til kona Berit Larsdtr. er ikke å finne.

Noe dødsfall på sønnen Ole Hansen er heller ikke funnet i kirkebøkene for Fron, verken før eller etter kona Kari Eriksdtr. som døde i 1837, 64 år gammel.  I likhet med svigerfaren står heller ikke hun med opplysninger om hvorvidt hun var enke ved sin død.

 

Her har det altså bodd mennesker på Sigtrudplassen, kanskje flere generasjoner av samme slekt, siden 1740-årene og fram til 1837, uten å sette mange spor etter seg i de skrevne kildene!    

 

- o -

 

Kanskje bodde Kari Pedersdtr. Sandbumoen (f.ca. 1780) her sammen med den forrige plasskona ei tid før hun ble gift i 1836 med Hans Svendsen fra Nesset i Vågå.  Disse to overtok sannsynligvis husmannsplassen i 1837, og står fortsatt som plassfolk i 1865, men hadde Ole Erlandsen fra Stanviksranden til å drive for seg.

Under denne tellinga fødde plassen fem kyr og 18 sauer, det ble sådd 1/8 tønne rug, 1 ½ tønne bygg, ¼ tønne blandakorn og 1/8 tønne erter, samt satt hele 4 tønner med poteter. 

Parfolket var barnløse.  Kari døde 90 år gammel i 1869, Hans var 68 år gammel da han døde ett år tidligere.

 

- o -

 

Den andre huslyden på Sigtrudplassen i 1865 var altså Ole Erlandsen Stanviksranden f. 1829, sønn til Erland Olsen Åmodtsrønningen og kona Marit Olsdtr. fra Mæhlumsløkken, plassfolk i Randen under Stanviken. 

Ole giftet seg i 1856 med Marit Bersvendsdtr. Bondestad f. 1834, datter til Bersvend Olsen Bondestad og kona Rønnaug Pedersdtr. fra Gravåmellom, plassfolk i Bondestad under Breden.

 

Ole og Marit står som plassfolk på Sigtrudplassen i 1875.  Alt de hadde av buskap var fire sauer, men utsæden var omtrent den samme som for 10 år siden.  26. mai året etter ble det ved rettsak foretatt utkastelse av Ole Erlandsen med huslyd fra Sigtrudplassen.  Det ser imidlertid ut til at denne utkastelsen ble omgjort, for yngstedatteren Mari ble født i 1877 på Sigtrudplassen, og de eldre søsknene ble alle konfirmert fra Sigtrudplassen i årene etterpå.

 

Ole Erlandsen og Marit Bersvendsdatter hadde åtte barn som alle levde opp:

 

  1. Hans f. 1856 - gift 1881 i Sel med Ingeborg Olsdtr. f. 1853 i Sel, datter til Ole Johnsen Brånåløkken og kona Ingeborg Pedersdtr. fra Stordalen.

Hans fikk husmannskontrakt på Sigtrudplassen datert 1. mai 1884.  Han og kona Ingeborg bodde ei tid på bruket, men var kommet til en liten plass nord for Solhjem, kalt Flekken, før 1900.  Etter den tid er familien borte fra bygda.  Fem barn kjent: Oline f. 1880, Ole f. 1883, Iver f. 1888, Hanna f. 1891 og Inga f. 1896.

 

  1. Even f. 1858 - utflyttet til Strinda i Sør-Trøndelag i 1883.  I 1885 giftet han seg i Malvik kirke med husmannsdatteren Hanna Andersdtr. f. 1864 på plassen Langvik i Malvik sogn, Strinda. 

Even arbeidet som fyrbøter da han giftet seg.  I 1900 hadde han avansert til lokomotivfører, og familien bodde under denne tellinga i Wesselsgt. 20 i Trondheim.  Ekteparet hadde da fått tre døtre:  Marie f. 1889, Anna f. 1891 og Bergljot f. 1893.

 

  1. Bersvend f. 1862 - til Amerika med avreise fra Oslo 22. mars 1884.  Destinasjon Clifton.

 

  1. Mathias f. 1865 - gift 1898 i Fåberg med Anne Pedersdtr. f. 1866, datter til Peder Amundsen Resløkken og kona Mari Hansdtr. fra Bakkemoen, gardfolk i Resløkken.

      Mathias og Anne bodde både i Resløkken og på Sigtrudplassen før de kjøpte plassen Brekken under Gammel-Sandbu av Anders Hansen Sandbu i 1914.  Mathias døde i Brekken i 1948, Anne to år senere.

      Tre barn: Mathea f. 1898, Paul f. 1900 og Marit f. 1902.

 

5.   Peder f. 1868 - finnes i 1900 som losjerende på enkefru Skramstads privathotell på Hamar.  Han arbeidet da som timeskriver ved jernbanen.  Peder var først lokomotivfører, men mistet en fot ved et ulykkestilfelle der han trolig kom under toget.  Han hadde derfor trefot, og arbeidsoppgavene ble vel deretter tilpasset funksjonshemmingen hans.  Peder kjøpte Milbakken på Sjoa av Iver Christoffersen Sletten, og bodde der til han solgte bruket til Pauline Bergdølmo i 1928.  Året etter døde Peder ugift på Veikle gamlehjem i Kvam.  

 

6.   Rønnaug f. 1871 - utvandret til Amerika i 1891.

 

7.   Anne f. 1873 - gift i Sel i 1895 med en svensk jernbanemann, August Wilhelm Roos f. 1860 i Väksjö.  I 1900 finner vi dem losjerende på gården Kvernum nordre i Vestre Toten, med barna Johanna Lovisa f. 1896 og Aksel Walfred f. 1898.  August var da akkordformann ved jernbaneanlegg.  Senere var familien tilbake i Sel og døpte ei datter Klara Sofie i 1904.  Videre ukjent.

 

8.   Mari f. 1877 - gift 1906 med Mathias Olsen Kolomoen f. 1881 i Kvam, sønn til Ole Iversen Jordestuen og Mari Olsdtr. Bosåen. 

      Mathias og Mari bodde først på Kolomoen, deretter flyttet de til nordre/midtre Skurengslia i Kvamsbaksida omkring 1916, og bodde der levetida ut.  Mari gikk bort i 1946, Mathias i 1958.

      Syv barn: Olaf Martin f. 1906, Marie Sofie f. 1908, Olga f. 1911, Margit f. 1912, Helga f. 1915, Aksel f. 1917 og Signe f. 1919.

 

Ole og Marit finnes på Sigtrudplassen også i 1900, samt yngstedatteren Mari som enda ikke var gift.  Marit Bersvendsdtr. døde på Sigrudplassen i 1902.  Ektemannen Ole var legdelem den siste tida, og bodde på Kolomoen da han gikk bort 10 år senere.

 

- o -

 

Peder Pedersen Varphaugen (f. 1878) kjøpte Sigtrudplassen av Hans Gotfred Hansen Ny-Sandbu den 6. januar 1900, men emigrerte umiddelbart etterpå til Amerika.  Sannsynligvis lot han de gamle på Sigtrudplassen få bo der så lenge de klarte seg selv. 

Deretter overtok broren Ole Pedersen Varphaugen (f. 1871) som gikk under navnet ”Minst-Ola”, og til slutt ble Sigtrudplassen overført til den yngste av disse brødrene, Johan Pedersen Varphaugen f. 1886.

 

- o -

 

Det var således Johan Varphaugen som sto som selger da Håkon Hølmen kjøpte Sigtrudplassen i 1958.   

Han var født 1919 og vokste opp på Sulvoll (Evjudalen) i Sødorp som eldste sønn til Johan Hansen Hølmen og kona Magda Mathiasdtr. Byrløkken.  De kjøpte Sulvoll i 1928.

 

Håkon Hølmen giftet seg i 1944 med Margit Haugen f. 1914, datter til Mathias Pedersen Skurengslien og kona Marie Fredriksdtr. Klomstad, eiere av Nørdre Haugen etter at de kjøpte bruket i 1909.

 

Knapt 60 år gammel døde Håkon alt i 1980, mens Margit levde til hun ble vel 80 år.  De etterlot en datter som har stått som eier av Sigtrudplassen siden 1995.