Nordre og søre Vangen ca 1945.
Den store bygningen til venstre var brukt som våning av begge gardene, med en husstand i hver sin ende.

Vangen

HOHM

 

Framsida

Nørdre Vangen | Søre Vangen | Vangslien eller Næpløkken | Hans Næplykkjun

I "Manntall på Landskatten av Gudbrandsdalens fogderi til Sankt Michelsdag [29.9] 1611" for Vågå sogn, finner vi første gang nevnt garden Vangen. Der er "Knud Wannge" nevnt blandt de ødegårdsmenn som svarer 1/2 daler i skatt.
Denne Knut'en hadde nettopp tatt over garden, for i 1612-13 svarer samme Knut 1 mrk holding av 1/2 hud krongods. I 1615-16 svarer "Knud Siffuordsenn" 4 daler i førstebygsel av 1/2 hud krongods, som ei enke ved navn "Hechra?" har åpnet for ham. Siden svarer han 1 mrk av 6 skinn hvert år fram til 1636-37, deretter 1 ort av 1/2 hud til 1642-43.

I "Manntall og skatteregister for den alminnelige skatt av ødegårdsmenn, husmenn, embedskarer og tjenestedrenger i Gudbrandsdalens fogderi til Sankt Martini dag 1621 (3.6 1622)" for Vågå sogn finner vi så to leilendinger på Vangen,
"Knud Wange" og "Jonn Wange".

Denne Jon Vangen svarer 1/2 ort holding av 3 skinn krongods i 1615-16, det samme gjorde han hvert år fram til 1633-34. I årene 1631 til 1634 er "Jon Vange" mellom dem som sitter i "en liten stue, og knapt har avling eller krøter", men må arbeide på gardene eller tigge sitt brød, derfor ingen skatt. I Skattemanntallet for 1635 opplyses det imidlertid at "Jo Vange" er blant dem som har flyttet fra plassen "grunnet armods nød", og at Vangen har blitt underlagt en annen gard. Det er trolig Brævangen det her er snakk om.

Litt bedre gikk det med Knut Syverson. Riktignok er han, som naboen Jo, i skattemanntallet 1631-35 benevnt som sittende i en liten stue, med tvilsom avling eller buskap. I 1635 er han tilmed ført blant de "husarme folk". Men han klarte å betale bygslet, og fikk sitte på garden.

Og sønnen "Siffuer Knudsen" tar over på Vangen. I 1645-46 gav han førstebygsel av 1/2 hud i "Wange" "met Ingen Lunder thill".

Men karene på Vangen blir ryre. Ni år etter, i 1654, tar en ny Knut Syversen over garden, og bare tre år senere, i 1657, overtar hans sønn Syver Knutsen som leilending av 1/2 hud krongods i Vangen.

Syver Knutsen Vangen var født i 1614 og var gift med Birgitte Olsdtr. De hadde sammen sønnene Stener født 1652, og Peder født 1655. I 1665 sådde de på garden 2 1/2 tønne bygg, og fødde 1 hest og 9 storfe. De hadde da som nå sæterhamn på Vålåsjøen.
Syver Knutsen døde i 1687, skiftet er datert 6. april dette året. Eneste arving er sønnen Peder, så Stener må ha falt fra tidligere.

- 0 -

I forbindelse med realisering av krongods, ble nå trolig Vangen solgt, for 23. november 1709 er det skifte etter Ola Eriksen Vangen. Han etterlater seg hustru Marit Jonsdtr og barna Erik, 14 år, og Anne, 9 år. Marit dør i 1717.

Det ser ut til at sønnen Erik Olsen overtok garden. Han er nevnt i rettspapirer fra 1759.

I 1761 selger og skjøter Ole Eriksen garden Wangen til Siver Pedersen for 700 Rd.

- 0 -

Hvor Syver Pedersen Vangen kom fra, vites ikke. Men han var gift med Kari Syversdtr, og hadde disse barna:

  • Syver født 1754, gift med Ragnhild Iversdtr uppigard Bu. De flyttet til Inderøy i Nord-Trøndelag.
  • Peder født 1755
  • Ola født 1765, og
  • Kari født 1778, død 1809.

2. juli 1792 selger Syver Pedersen 1/3 av garden (nørdre delen) til sønnen Ola Syversen for 220 Rd. Samme dag selger han de resterende 2/3 til den andre sønnen, Peder, for samme summen, 220 Rd. Dermed er Vangen delt, og har vært det siden.