Sandbumoen

Av Aud Sandbu

Folket på Sandbumoen er ikke tatt med i folketellinga 1801, og på kartet over Kolloen statsallmenning fra 1803 er ikke husmannsplassen avmerket.  Spørsmålet er om man kan feste lit til disse opplysningene, eller rettere sagt mangel på disse.  Kanskje ble folket uteglemt fra tellinga slik som på nabobrukene Nordre og Søre Haugen, og plassen uteglemt på kartet?

Det finnes nemlig et brev til søsknene Henrik og Lovise Sandbu fra Ingrid Pedersdatter som satt som enke på Sandbumoen i 1833.  Der opplyser hun at plassen ble ryddet av hennes svigerfar for omtrent 35 år siden.  Altså skulle Sandbumoen blitt ryddet i slutten av 1790-årene.

Det ser ut til være vanskelig å tidfeste nøyaktig når denne plassen ble ryddet, og enda vanskeligere å finne opphavet til rydningsmannen og kona.  De finnes ikke gift i Sel, og barna ble heller ikke døpt i dette sognet.  Det gir grunn til å tro at parfolket opprinnelig var fra den delen av Bredebygden som hørte til Fron, eller kanskje enda lenger sør.

Mannen het Peder Knutsen.  Han var 75 år gammel da han døde i 1822 på Moen under Sandbu.  Marit Eriksdatter døde samme sted i 1832, 77 år gammel.  Trolig var dette kona til Peder. 

Uten hjelp av ft-1801 må man bare anta at ekteparet hadde disse barna:

1. Kari f.ca. 1780 – fikk en sønn utenfor ekteskap med Engebreth Olsen Storstenen fra Sel: Peder f. 1815 – d. 1819.  Deretter ble Kari gift i 1836 med Hans Svendsen Nesset fra Vågå, 28 år gammel.  Selv var Kari 52 år gammel ved vielsen, og det sier seg selv at dette ekteskapet ble barnløst.  Hans og Kari finnes i 1865 som plassfolk på Sigtrudplassen under Ny-Sandbu.  Under denne tellinga hadde de Ole Erlandsen Stanviksranden til å drive plassbruket for seg.  Han bodde også på Sigtrudplassen med huslyden sin. Kari døde på Sigtrudplassen i 1869, 90 år gammel ifølge kirkeboka.  Hun overlevde faktisk den ca. 25 år yngre mannen sin med ett år!
2. Knut f.ca. 1782 – overtok etter foreldrene.
3. Ole f.ca. 1793 – skinnfellmaker, gift 1815 i Sel med Randi Johnsdtr. f. 1788, datter til John Jacobsen og kona Rønnaug Larsdatter, plassfolk i Leiren under øvre Dahle nederst i Ottadalen. Ole og Randi bodde på Sandbumoen der Ole døde alt i 1817.  Det ser ikke ut til at han etterlot noen barn.  Randi flyttet tilbake til Sel, og ble der gift på nytt i 1821.

Også i neste generasjon er det problem med identifisering.  Knut Pedersen giftet seg i 1804 i Kvam med ei Ingrid Pedersdatter.  Hennes hjemsted er vanskelig å tyde, men navnet slutter trolig på -volden.  Det er kanskje denne Ingrid som var tjenestepike på Lillejevne i Kvam under ft-1801.  Det er også nærliggende å tro at det er denne Knut vi finner som tjenestekar på Sandbu under samme telling, for Hr. Hansen på Sandbu var den ene av kausjonistene ved vielsen.  Den andre var en Lars Løkken.

Knut og Ingrid ble altså de neste plassbrukerene på Sandbumoen.  Fire barn er kjent:

1. Peder f. 1805 – overtok etter foreldrene.
2. Kari f. 1807 – gift 1833 i Kvam med Peder Olsen Røssummoen f.ca. 1797 i Kvam. Peder og Kari bodde først på Røssummoen, deretter på Kjørumsbakken da sønnene Knut og Ole ble døpt, for så å flytte tilbake til Røssummoen der de bodde levetida ut.  Peder døde der i 1869 og Kari i 1887. Barn:  Anne f. 1832, Knut f. 1835, Ole f. 1838, Peder d.e. f. 1842 og Peder d.y. f. 1845.
3. Marit f. 1810 – fikk tre barn utenfor ekteskap med løytnant Søren Wang, alle døpt i Sel.  Deretter flyttet hun med barna til Lesja, og ble der gift i 1834 med barnas far.  Søren Wang var født i 1797, sønn til Vågåpresten Markus Fredrik Bang Wang og kona Johanne f. Munch. Søren og Marit bosatte seg på den statseide kapteinsgården Systugu Avdem på Lesja, og ytterligere seks barn kom til.  Søren som da hadde yrkestittelen stabskaptein, døde av leversykdom i 1843, men Marit fortsatte å bygsle gården fram til staten besluttet å selge den i 1856.  De fleste av barna flyttet etter hvert fra Lesja, men datteren Anna Colbjørnsen fulgte med moren til Kirkelye, et hus på prestegårdens grunn, der de finnes både i 1865 og i 1875. Da datteren ble gift og flyttet til Sør-Hole Nordigard Søre, fulgte mora med dit.  Enkefru Marit Wang døde på Sør-Hole i 1896 av alderdomssvakhet. Barn: Søren f. 1828, Georg Johan f. 1830, Petra Christine f. 1832, Anna Colbjørnsen f. 1834, Hanna f. 1836, Inga Johanna f. 1839, Markus Fredrik Bang f. 1841, Christian August Lyche f. 1842 og Cathrine Lovise f. 1843.
4. Guro f. 1826 – reiste etter søsteren Marit til Lesja, og ble der gift i 1849 med Ole Christoffersen f. 1823, sønn til Christoffer Christoffersen Mosenden og kona Rønnaug Amundsdtr. fra Midti Lyftingsmo, gardfolk på søre Mosenden i Lesja. Ole og Guro bodde noen år som inderster på Kjellshus der Guro antagelig var tjenestejente da hun giftet seg.  To barn ble født der før de flyttet til Stavemgrenda.  Der fikk de to barn til.  Femte barnet ble født på Mosendslette, og i 1865 finner vi Ole og Guro som plassfolk på Slettaløkken som lå under Mosendslette.  Ytterligere tre barn kom til før Guro ble enke i 1869.  Ole døde etter å ha fått knust ene benet i oktober 1867 ved at et tak raste sammen over ham.  Han måtte amputere tre ganger uten at benstumpen ville gro, og til slutt døde han ”formeentlig af denne Skade”. Flere av barna emigrerte til Amerika, og i 1886 utvandret også Guro sammen med de to yngste.  Avreise fra Oslo den 21. mai 1886 med destinasjon Mankato i Minnesota. Barn: Christian f. 1849, Knut f. 1852, Rønnaug f. 1854, Peder f. 1857-1861, Amund f. 1860, Peder f. 1863, Ingrid f. 1866 og Søren f. 1869.

Knut var bare 52 år gammel da han døde en sommerdag i 1832.  Tilbake satt kona Ingrid og måtte se på at prokurator Hindrum som forpaktet hovedbølet, høstet inn fòret på slåttelandet hun og mannen hadde ryddet med ”Slid og Slæb”.  Det er ikke kjent hvordan denne saken endte, men Ingrid hadde nok god hjelp av eldstesønnen Peder som kanskje overtok husmannskontrakten umiddelbart etterpå.

Ifølge kirkeboka var Ingrid 70 år gammel da hun døde på Moen under Ny-Sandbu i 1855.

Sønnen Peder giftet seg i 1836 i Sel med Mari Johannesdtr. f. 1804, datter til Johannes Iversen Uppigard Bu og kona Kari Amundsdtr. Nigard Bu, gardfolk på søre Einangen etter at de kjøpte gården i 1797.

Mari hadde fra før en sønn født utenfor ekteskap.  Faren var Iver Audunsen f. 1808 i Brenna under Breden i Sel:

Johannes f. 1831 – fulgte med mora til Sandbumoen.  Han skulle ifølge kirkeboka ha reist til Kristiansund i 1851, men enten reiste han og kom tilbake, eller han reiste ikke i det hele tatt.  Johannes finnes ikke i bygda i 1865, men 10 år senere bodde han på Sigtrudplassen som inderst og jordarbeider, gift og hadde to barn.  Han giftet seg i Kvam i 1869 med ei Berthe Paulsdtr. født 1833 i Gausdal, datter til Paul Østensen og kona Olive Pedersdatter, plassfolk under Lodengarden i Svatsum.

Berthe var enke da hun giftet seg med Johannes.  Sammen fikk de barna Mathias f. 1869 og Oline f. 1872 mens de enda bodde på Sigtrudplassen.  I 1877 meldte familien utflytting til Kvernes i Møre og Romsdal, men datteren Oline var ikke med.  Trolig er det hun som døde i 1876, 4 år gammel, oppført i gravferdslista som Oline Olsdtr. Sigtrudplassen.  Altså med feil patronym.

I Kvernes bodde den lille familien som inderster på gården Veiset, og året etter ble det familieforøkelse; Iver Olaus f. 1878.  Johannes brødfødde seg og sine som daglønner inntil han ble syk og kom på sykehuset i Kristiansund.  Der døde han av ”Vattersot” våren 1882.

Berthe finnes i 1900 som losjerende enke på Veiset, understøttet av sønnene.  Mathias var under denne tellinga fortsatt ugift, og arbeidet som skredder i Båtnes på Edøy.  Iver Olaus var trolig garverlærling i Kristiansund på den tiden.

Peder og Mari må ha vært dyktige jordbrukere.  I 1865 står de fortsatt, i en alder av 60 år, som plassfolk på Sandbumoen som nå fødde èn hest, fem kyr og 14 sauer.  Det ble sådd 1/16 tønne rug, ½ tønne bygg og ei tønne blandakorn i tillegg til at det ble satt hele 4 tønner med poteter.

De hadde tre barn:

1. Knut f. 1837 – overtok etter foreldrene.
2. Kari f. 1840 – bodde hjemme i 1865.  Til ”Nordlandene” med attest datert 9/2-1867.  Videre ukjent.
3. Peder f. 1847 – bodde også hjemme i 1865 og drev som skomakerlærling.  Står i 1873 oppført i kirkeboka som utflyttet til Christiania ”for seks Aar siden”.  Finnes i Christiania i 1875 som skomakersvend, gift med ei Anne Pedersdtr. født på Toten i 1844.  De bodde i Kongens gade 6.  Videre ukjent.

I 1875 står Peder og Mari oppført som føderådsfolk på Sandbumoen.  Peder døde året etter, mens Mari levde til 1885.

Sønnen Knut som nå drev plassbruket, hadde under denne tellinga 4 kyr og 11 sauer.  Han sådde 1/8 tønne rug, 1 tønne bygg, ¾ tønne blandakorn, og satte 1 tønne poteter.

Knut giftet seg i 1866 med Anne Erlandsdtr. f. 1842, datter til Erland Halvorsen Lien og kona Tora Larsdtr. fra Buflåtten i Sel, plassfolk på Mølnarlia i Kvam.

Knut og Anne fikk ni barn som alle nådde voksen alder:

1. Tora f. 1865 – gift 1884 i Sel med John Olsen f. 1859, sønn til Ole Johnsen Johnsgård og kona Berit Pedersdtr. fra Harestein, plassfolk i Johnsgård under Selsjord i Sel. Tora døde i 1889, 14 dager etter at hun fødte sitt barn nr. 2.  I 1900 finnes John som enkemann med barna Bina f. 1886 og Anton f. 1889 i nedre Tullut der de losjerte hos slekt.  John arbeidet da i skiffersteinsbrudd.
2. Peder f. 1867 – ukjent livsløp, men det er grunn til å tro at han var den første i søskenflokken som utvandret til Amerika.
3. Mari f. 1869 – utvandret til Amerika sammen med broren Iver.  Avreise fra Oslo 17/4-1891 med destinasjon Quebec.  Imidlertid kom Mari tilbake etter få år, og finnes som syerske hjemme hos foreldrene på Sandbumoen i 1900, da med ei datter Jennie Agnes født 1896 utenfor ekteskap.  Faren var en Nikolai Ranheim fra Strinda i Sør-Trøndelag. Mari giftet seg deretter i Kvam kirke i 1901 med Ole Jørgensen f. 1875, sønn til Jørgen Nilsen Randen og kona Anne Olsdtr. Stanviksranden, plassfolk på Moen under søre Bakken mellom Sjoa og Kvam. Mer om Mari og Ole nedenfor, samt under Stanviksranden og Åsteløkken.
4. Iver f. 1872 – utvandret til Amerika sammen med søsteren Mari i 1891.
5. Amund f. 1874 – død 1876.
6. Anton f. 1877 – ble eier av Myromslia i Kvamsbaksida, men overlot gården til broren Erland og utvandret til Amerika.  Reiste sammen med broren Johan fra Oslo 30/3-1906 med Boston som destinasjon.  Anton kom imidlertid tilbake til Kvam i 1938, og bodde i Myromslia resten av levetida.  Han døde 10 år senere.
7. Erland f. 1879 – gift 1903 med Ingeborg Jørgensdtr. Moen f. 1879, søster til Ole Jørgensen Moen gift med Mari ovenfor.  Her var det altså et såkalt søskenbytte. Erland overtok Myromslia etter broren Anton, og han og Ingeborg bosatte seg der.  Erland nydyrket 67 dekar jord i tillegg til den jorda som opprinnelig ble fradelt gården Myrum.  Dette fikk han diplom for.  Erland gikk bort i 1964, Ingeborg i 1976.  Stor etterslekt. Barn:  Anton f. 1903, Jørgen f. 1904, Klara f. 1905, Anne f. 1907, Olaf f. 1908, Thorvald f. 1910, Karl f. 1912, Adolf f. 1914, Nils f. 1916, Einar f. 1919, og til slutt tvillingene Oddmar og Trygve f. 1921.
8. Johan f. 1882 – til USA i 1906 sammen med broren Anton.
9. Maria f. 1884 – arbeidet trolig som tjenestejente på Forbrigd i Kvam da hun druknet en desemberdag i 1907.  Ikke før utpå våren neste år ble Maria funnet, og kunne gravlegges den 2. mai 1908.

I ft-1900 finner vi fortsatt Knut og Anne på Sandbumoen med fire barn hjemme; Mari, Anton, Erland og Johan, barnebarnet Jenny, samt Mari’s tilkommende mann Ole Jørgensen som hadde sitt sedvanlige bosted i Kvam.

Knut hadde i 1895 kjøpt Myromslia, men dette bruket sto tydeligvis tomt under tellinga i 1900.  Han overdro senere bruket til sønnen Anton, men han utvandret til Amerika etter å ha overlatt Myromslia til Erland som bosatte seg der med sin familie.

På sine eldre dager flyttet Knut og Anne etter til sønnen Erland i Myromslia, og var bosatt der da de falt fra, Knut i 1915 og Anne fem år senere.

Datteren Mari og svigersønnen Ole Jørgensen Moen flyttet inn på Sandbumoen etter først å ha bodd både i Ruststuen synnafor Sjoa, i Haugaløkken, i Solhjemslia og på Åsteløkken i Sel.  Sammen hadde de barna Anne f. 1901, Kristine f. 1903, tvillingene Jørgen og Alfred f. 1905, Tora Marie f. 1908 og Olga f. 1911.

Så døde Mari på Sandbumoen i 1929, og Ole flyttet derfra, mest sannsynlig til èn av døtrene sine.  Disse to var de siste i denne slekta som brukte Sandbumoen.

De neste som flyttet dit, var Teodor Bull Hansen Sandbu f. 1894, yngste sønn til Hans Gotfred og Kari på Ny-Sandbu, og kona Olga Kristine f. 1909 i Vardal, datter til Anton Kristiansen Nordberg og kona Netta Nilsdtr. Olestuen.  De var opprinnelig fra henholdsvis Biri og Gjøvik, men var flyttet til Fåvang før 1911.

Teodor og Olga Kristine giftet seg i Fåvang i 1929, og kom nok til Sandbumoen som nygifte.  Sammen fikk de fem barn i tiden 1929 – 1940.

Så døde Teodor av kreft i 1949, bare 55 år gammel, og Olga ble alene om å forsørge seg og de barna som fortsatt bodde hjemme.  Hun skulle dessuten oppleve å miste en sønn som bare ble 24 år gammel.  En etter en flyttet de andre barna ut, og til slutt flyttet Olga også, til et hus hun fikk bygd seg på boligfeltet nord for Sandbumoen, som forøvrig har samme navn som husmannsplassen.  Olga Kristine gikk bort i 1990.

Sandbumoen ble aldri fradelt Ny-Sandbu, og har siden midt på 1970-tallet ligget avfolket og bortgjemt helt innerst i furuskogen på østsiden av elva, omtrent tvers overfor Gammel-Sandbu.