Mæhlum

Mæhlum i 1900.

Av Aud Sandbu/H.O. Hansen Møller

Vi finner Mæhlum første gang omtalt i skylddelingen i 1594, der garden er nevnt som ødegard i Sel anneks, og er skyldsatt til «ij Huder, foring j Mark, visøre ij Skind, leding iiij Alb.» Garden er krongods, og leilending er «Dag Melem».

Samme året, 1594, er bygningsskatten til Akershus satt til 1 ort.

Siden kan vi følge garden i de forskjellige skattelistene og skattemanntall gjennom hele 1600-tallet.

I «Aggershuus Jordbog fra Philippi Jacobi dag Anno 1607 till aarsdagenn Anno 1608, Gulbranndtzdalls Jordebog, Woge sogenn» er garden «Daa Jmellum Kronnegodtzs» skyldsatt til «2 huuder, 1 ort forinng, 2 schinnd Wiisöer, 2 alb. ledinng».

I «Manndtall vdaff Guldbrandsdalens Fougderie paa Landskattenn, som er paabödenn till S. Martini 1610 att schall Vdgiffuis. Waage sogen, Cronnegoeds», er oppsitter oppgitt til «Engebrit Mellom».

I 1612-13 ga Ingebret Mellem holding (leie) av 2 huder krongods.

I 1616-17 svarer «Siffuord Svendzen» førstebygsel av 1 hud, som er halvparten av garden som Ingebret har avstått fordi han ikke kan betale leie. Syver er svigersønn av Dag Mæhlum, leilending i 1594.

I «Forteignelse aff Gulbrandtzdals Jordeboeg paa huis Fouring Wisör och Leding aff Bönderne der samesteds Wdgiffues effter den Jordebog migh leffuerett ehr, Beregnett fraa Phillippj Jacobj daugh 1623 til Aarsdagen 1624», er fortsatt oppsitter «Engelbret Mellomb», og han svarer «1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding». Samme året svarer Ingebret og Syver holding av 2 huder.

I 1632-33 er Nils Olson oppsitter, og gir førstebygsel på 2 huder i Mæhlum. Nils Olson er gift med Marit Dagsdtr. Hun er datter av leilendingen på Mæhlum, Dag, som er nevnt i skattelista i 1594.

I 1635 oppgir Gunder Blekastad bruket Blekastad «av armods nød», og plassen blir lagt under Mæhlum.  Nils Olson skatter av 2 huder i Mæhlum fra 1632 til 1642, og av 1 1/2 hud i Mæhlum og 3 skinn i Blekstad fra 1664 til 1674.

Marit Dagsdtr døde i 1663, og skifte etter henne er datert 20. oktober samme året. Nils og Marit hadde en datter, Anne Nilsdtr., men Marit var som nevnt først gift med Syver Svenson, og hadde med ham fem barn:

  1. Sven, gift med Kari, trolig fra Eide. Han var gardbruker der, men er død før 1663.
  2. Erik, ugift i 1663.
  3. Imbjør, gift med Peder Solgjem.
  4. Siri, gift med Åge Ulsvolden. Hun var død før 1663.
  5. Tore, gift med Iver Lodinson, husmann under Bræe, trolig på Brævangen.

I manntallet i 1666 er garden skyldsatt med 2 huder og 3 skinn. De før 4 hester og 28 storfe og det ble sådd 6 1/2 tønne korn. Det er nå to oppsittere, Nils Olsson, 63 år, og Jakop Jakopson, 33 år. Jakop Jakopson er sønn av Jakop Fredrikson Bræe og kona Marit Syversdotter.Han hadde sønnen Ola, født 1666, og kom siden til Stanviken. «Jacob Melum» ble forøvrig på tinget 19. mars 1664 utpekt av futen til skyss-skaffer i Bredebygden, med 8 rd i godtgjørelse i året.

Nå ser det ut til at kongen solgte Mæhlum, for på tinget i Vågå lot Torger Iversen Leine opplese et kjøpebrev på Mæhlum i Bredebygden, skyld 2 huder og 3 skinn, med en bekkekværn som ga 8 shilling årlig, som han hadde kjøpt av lagmann Sr. Philipsen. Kjøpebrevet datert Christiania 2. mars 1685.

Iver Olsen Leine var født i 1620 på Leine i Nord-Fron, og døde i 1672 samme sted. Skifte etter Iver er dagsett på Leine den 30. mai 1672. Det er nevnt syv barn: Erland Røssum, Ola Røssum, Svein, Østen, Halvor, Torger Mæhlum «i Vaage», samt Anne som eneste datter, gm Nils Olsen Holen. (Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I, side 231.)

Han giftet seg med Marit Knutsdtr. Tofte, født 1630 på Tofte i Sør-Fron. Barn:

    1. Erland Iversen Leine.
    2. Ole Iversen Leine.
    3. Svend Iversen Leine.
    4. Østen Iversen Leine.
    5. Halvor Iversen Leine.
    6. Torger Iversen Leine, død 1711 på Mæhlum, Nord-Fron. På tinget i Vågå lot Torger Iversen Leine opplese et kjøpebrev på Mæhlum i Bredebygden, skyld 2 huder og 3 skinn, med en bekkekværn som ga 8 shilling årlig, som han hadde kjøpt av lagmann Sr. Philipsen. Kjøpebrevet datert Christiania 2. mars 1685.

Skifte på Mæhlum etter Torger den 12. mai 1711. Han og kona var barnløse, så søsken arvet: broren Erland Iversen som var død, og dermed hans barn: Iver, Ole, Jacob, Marit og Kari, samt brødrene Svend Iversen og Halvor Iversen.

Torger giftet seg med Ragnhild Pedersdtr., død 1711 på Mæhlum. Skifte etter Ragnhild på Mæhlum den 11. april 1711. Ettersom hun og mannen var barnløse, står hennes søsken oppført: broren Johannes Pedersen og søsteren Anne Pedersdtr. som var død; hennes barn: Jacob Olsen, Peder Olsen, Ole Olsen og Anne Olsdtr., og søsteren Ingeborg Pedersdtr.

    1. Anne Iversdtr. Leine.

Hun giftet seg med Nils Johnsen Holen.

Erland Iversen Leine, trolig født på Leine, død 1707 på Røssum, Nord-Fron. Både i skiftet etter faren i 1672 og etter broren Torger på Mæhlum i 1711 står han oppført som Erland Røssum.

Han giftet seg med Anne Jacobsdtr.. Barn:

  1. Iver Erlandsen Røssum, født på Røssum, død 1745 på Røssum. Bruker på Røssum 1711 og 1723. I 1728 fikk Iver skjøte på 6 skinn i Røssum av søsknene Ole Erlandsen Mæhlum, Jacob Erlandsen Bilben, Johannes Leine på vegne av kona Kari Erlandsdtr. og Engebreth Tostensen på vegne av kona Marthe Erlandsdtr. I 1729 fikk han skjøte av Amund Østensen Forbrigd på 2 huder i Røssum.Han giftet seg med Anne Eriksdtr. Kjestad.
  2. Ole Erlandsen Røssum, vart bruker på Mæhlum.
  3.  Jacob Erlandsen Røssum, født på Røssum i 1691. Jacob ble først gift til Bilben i Heidal, med Rønnaug Torsdatter Faukstad, enka etter Peder Haldorsen Bilben.  Rønnaug døde i 1738, og vi finner Jacob noen år senere i Ringebu.  Han var da gift med ei Berthe Olsdatter, og sammen fikk de barna Erland f. 1745 og Mari f. 1747.  Ved sønnens dåp er Jacob oppført som skolemester.  Dessuten brukte han Bilben som etternavn også etter at han kom til Ringebu.  Jacob Erlandsen Bilben døde 63 år og 12 uker gammel, og ble gravlagt i Ringebu 19. juli 1754.Sønnen Erland finnes i 1801 med sin 2. kone og tre barn på Røvlingen, en plass under Opsal i Fåvang.  Også han var skoleholder.
  4.  Marthe Erlandsdtr. Røssum, født på Røssum. Hun giftet seg med Engebreth Tostensen.
  5. Kari Erlandsdtr. Røssum.

Ole Erlandsen Røssum, født på Røssum, død 1748 på Mæhlum. Kjent som Ole Erlandsen Mæhlum fra et skjøte datert 21. september 1728 på 6 skinn i Røssum fra ham og søsken til eldste broren Iver Erlandsen, samt et brev datert 1736 der han ber om bekreftelse på gården Mæhlums rett til fiskevatnet Vålåsjøen, samt ei engløkke på samme sted som han fikk bevilling på i 1714, tinglyst 1716. (Det er ingen tvil om at denne Ole Erlandsen Røssum kom til Mæhlum, men det bør finnes et skjøte som forteller at han ble eier av gården etter sin farbror.)

Skifte etter Ole på Mæhlum den 22. oktober 1748. Foruten kona Berit Olsdtr. er følgende barn nevnt: Ole Olsen 29 år, Erland Olsen 25 år, Anne Olsdtr. gm Lars Loftsgård, Kari Olsdtr. gm Engebreth Pedersen Bu, Anne Olsdtr. 26 år ugift, og Berit Olsdtr. 20 år ugift.

Han giftet seg med Berit Olsdtr. Klomstad. Berit: I et dokument (såkalt «avkald») tinglyst 15. september 1721 bekrefter Ole Erlandsen Mæhlum at han på vegne av kona Berit Olsdtr. har mottatt hennes riktige arv etter sine foreldre. Konas arv hadde Ole Erlandsen mottatt av svogeren sin, Erik Olsen Klomstad.

Barn:

  1. Anne Olsdtr. Mæhlum født 1716. Gift 27.12.1745 i Sel, med Lars Syversen nordre Loftsgård, Sel. En av de få vielser på 1700-tallet der presten har skrevet ned både fornavn og hjemsted på brudgommen, og fornavn, patronym og hjemsted på bruden.
  2. Ole Olsen Mæhlum født 1718. Brukar på Mæhlum.
  3. Kari Olsdtr. Mæhlum født 1719.
  4. Anne Olsdtr. Mæhlum, født 1723 på Mæhlum. 13 år i 1736.
  5. Erland Olsen Mæhlum, født 1724 på Mæhlum. Finnes som føderådsmann 78 år gammel, hos sønnen Jacob under Mæhlum i 1801. Dette må være på plassen Mæhlumshaugen, også kalt Nestuguhaugen.
  6. Berit Olsdtr. Mæhlum, født 1725 på Mæhlum. 11 år i 1736.

Ole Olsen Mæhlum, født 1718 på Mæhlum, død 1785 på Mæhlum. Gift 13.10.1750 i Sel, med Jerken Christensdtr. Åsåren, født ca. 1731 på Åsåren, Sel, (datter av Christen Eliasen og Randi Engebrethsdtr. Åsåren). På tinget i 1756 viser han fram gamle bevis på engløkke og fiskevatn på Vålåsjøen, og ber futen om ny bevilling. Den blir innvilget.

Ifølge skjøte tinglest 22. mars 1784, selger og skjøter Ole garden sin til eldste sønnen Ole Olsen for 100 rd og overtaking av gjeld til Thord Knudsen Kleppe på 1000 rd og føderåd. .

Skifte etter Ole Olsen på Mæhlum den 13. september 1785. Foruten kona Jerken Christensdtr. står følgende barn oppført som arvinger: Ole Olsen – myndig, Christen Olsen – myndig, Hans Olsen 13 år, Berit Olsdtr. 29 år, og Ragnhild Olsdtr. 18 år.

Barn:

  1. Ole Olsen Mæhlum, født på Mæhlum. Solgte Mæhlum i 1789 til Ole Olsen Kaurstad fra Ringebu.
  2. Christen Olsen Mæhlum, født på Mæhlum. Kjøpte Mæhlumsvangen. Gift med Marit Iversdtr. uppigard Bu.
  3. Berit Olsdtr. Mæhlum, født 1756 på Mæhlum.
  4. Ragnhild Olsdtr. Mæhlum, født 1767 på Mæhlum.
  5. Hans Olsen Mæhlum, født 1772 på Mæhlum. Finnes sammen med sin mor på Mæhlum i 1801. Han var skoleholder.

Men den nye brukeren selger altså garden ut av slekta. På sommertinget 29. – 30. juni 1789 tingleses skjøte, der Ole Olsen Mæhlum selger og skjøter garden sin Mæhlum for 2000 rd til Ole Olsen Kaurstad. Kjøperen har tatt på seg å løse inn den utstedte panteobligasjonen på 1000 rd til Tord Kleppe.

Samtidig tingleses det panteobligasjon fra Ole Olsen Mæhlum, før Kaurstad, til Madam Dampe på 1000 rd. Denne ble mortifisert 25. juni 1793.

Salget hadde nok gått fort for seg, for på sommertinget året etter, 2. – 3. juli 1790, får Ole Kaurstad tinglest følgende tillegg til skjøtet, datert Sandboe, den 2. juni 1790:

«Ole Olsen Kaurstad i Ringeboe, nå boende på Mellum i Bredebygden, bekjenner at ligesom Ole Olsen Mellum har solgt gaarden Mellum, skyld 2 h. 3 sk. ved skjøte dat. 25. aug.1788 med til- og underliggende herligheter, inntatt den ved kontrakt av samme dato fratatte plass Mellumsvangen, så er samme fratagne eiendom udi bem. Ole Mellums skjøte til ham forglemt, slik at specificeres som de mellem os om salget oprettede kjøbekontrakt dat. 25. aug. 1788 inneholder og fastsettes på den nu at hverken jeg, mine arvinger eller efterkommende eiere av gården Mellum udi disse med kjøbekontrakten fratagne og han samt etterkommende eiere, på ingen måte tilhørende eiendommer, hverken nå eller i fremtiden kan finne adgang til minste protetion derpå.»

Samme dato tingleses skjøte fra Ole Olsen (som altså solgte Mæhlum til Ole Kaurstad) til broren Christen Olsen på Mæhlumsvangen.