Nedskrevet av Anders H. Sandbu (1875 – 1962)
(Bildene er tatt av Adolf Gundersen, Vetlrusten, 9. september 1938)
Bilde tatt nordover fra Skriu
Det begynte å regne om aftenen den 30. august, og fortsatte som styrtregn utover natten. Sånn omtrent ved midnattstid var elven vokst til nesten bakkefyll, og det luktet vondt av den. Lynene blinket ustanselig, men ellers var det kuramende mørkt. Det turet og ramlet i alle bekker som om fjellet skulle komme ned.
Om morgenen den 31. august viste det seg at Mæhlumsåa hadde gravd en ca. 1 meter dyp grøft fra ovenfor gjerdet og nedover Kvernåkeren, opptil 2 meter bred på enkelte steder på Kvernåkeren, og kommet sydover jordet, fylte dompen nedenfor Tørrbakken, og munnet ut i stikkrenna straks nordenfor husene. Såbekken hadde gravd en grav fra ovenfor gjerdet og nedover potetåkeren som var øverst på jordet, og tok med seg poteter like til jernbanelinjen. Bjørndalsbekken hadde tatt seg nytt løp på den søndre side overfor Embersletveien, og gravd to graver nedover, først på den udyrkede og siden på den dyrkede mark.
Det regnet fremdeles, og elven fortsatte å vokse inntil kl. 7 om aftenen den 1. september, da gikk den omtrent 40 cm over jernbanelinjen. Vi kunne da binde båten i stabbursveggen. Kornhesjene og råene stod i vann til midten og derover, endel rå reiste med elven fra utenfor jernbanelinjen nordenfor gården. Har satt et merke på sagbenkens nordre ende hvor høyt elven gikk.
Garden sett fra området ved Kvernåkeren
Merkelig nok gjorde regnet ingen skade andre steder her i Bredebygden enn her på Gammel-Sandbu. Søndenfor Bragelien gikk et jordras fra høyt oppe i lia, og i Ottadalen noen ras oppe ved Gravåmellem. I Heidalen gjorde regnet stor skade på flere steder, likeså i Vågå langs elven Finna hvor den bl.a. ødela flere hus.
Det ble en mild førjulsvinter med ubetydelig snø og lite frost, så vi begynte med 4 hester og endel lessemannskap, og kjørte stein, grus og jord til å fylle grøftene nesten til jul. Den grøvste masse fylte vi i bunden av gravene, og ovenpå det fineste. På Kvernåkeren kjørte vi opp igjen samme høst vel 2000 lass. Likeså i Sørjordet rundt 900 lass, og etter Såbekken endel hundre lass. Et par år senere kjørte vi vekk ca. 260 lass rundt Største-Ola stugu og oppover. Grusen gikk opp til nedre narven på svaldøra, så vi til å begynne med måtte klive inn gjennom glaset. Heldigvis bodde ikke folk der da.
Fra tunet på Gammel-Sandbu