Blekastad

Av H.O. Hansen Møller

Blekastad lå ved åmotet der Lågen og Otta møtes, og er derfor gjennom tidene også kalt Åmot. Det ser ut til at garden  kan ha eksisterte allerede før Svartedauden, men at den hadde ligget øde en tid, for i 1620-21 ga «Bunde Blegstad» 1 1/2 daler 16 skilling i førstebygsel av en øde plass som nylig var blitt vurdert for krona til 2 skinn. I 1623-24 ga samme Bonde holding av 2 skinn, og i 1625-26 ga han holding av 3 skinn.

Men samtidig har det vært en bruker til, for etter «Mandtall och Skatte Register paa den Almindeligh» for «Waage Soginn» i 1621, betaler Gunner Blegstad, 2½ dr.

I 1623-24 svarer han 1 sk. i foring for samme garden.

I 1626-27 står Gunder som ene-eier. Da svarer «Gunder Blegstad» 12 skilling holding av 3 skinn. I 1630-31 og 1633-34 svarer han 1/2 ort av det samme.

Men omkring 1630 og utover ble det hardår med kalde somre og dårlige avlinger, og i 1635 er Gunder nevnt blant dem som hadde oppgitt bruket «av armods nød», og plassen blir lagt under Mæhlum. Nils Olson Mæhlum skatter av 2 huder i Mæhlum fra 1632 til 1642, og av 1 1/2 hud i Mæhlum og 3 skinn i Blekstad fra 1664 til 1674.

I manntallet i 1665 er det to brukere, Jo Imbertson, 38 år, og Jørgen Imbertson, 16 år. I 1700 er Ola Hansson Åmot i Bræbygden nevnt som vitne i en rettsak. Han er da 68 år gammel.

 I 1727 fikk Per Syverson Blekastad kongeskjøte på garden, og ble således selveier. Garden var da skyldsatt til bare ett skinn, og ble solgt for 100 rd.

Per Syverson var gift med Mari Hansdtr, og de hadde disse barna:

1. Ymbjør, gift med Lars Pålson
2. Marit født 1717, gift med en Per død før 1740
3. Tora gift med Nils Erikson
4. Åste gift med Jo Olson Kringen
5. Anne født 1734, og
6. Syver født 1717, nevnt i «sjæleregistret 1737» da han «læser vel i Bog».

Mari Hansdtr døde i 1740, og 2. mai samme året skiftet Per i live. Garden ble da taksert til 60 rd. Netto-eiga var 44 rd.

Syver tok over garden. Han ble gift med Mari Imbertsdtr Skår, født 1717.

Men Syver fall fra alt i 1747; skiftet sto 14. september samme året. Nettoeiga var 78 rd, og garden ble også nå verdsatt til 60 rd. Ved skiftet hadde han og Mari en sønn, Per, 18 uker gammel.

Mari gjorde som vanlig var, giftet seg opp igjen, med en Ola Person. Med ham fikk hun datteren Ragnhild født 1752, gift med Frik Hansson nørdre Endrestad, og sønnen Syver født 1759, gift med Beret Syversdtr. Syver kjøpte etterhvert nørdre Einangen.

Ola Persson fall fra i 1772, skifte 3. november samme året. Sønnen Syvers del av arven var 128 rd.

Per Syverson tok over garden etter stefaren. Han var gift med Anne Hansdtr.

De hadde syv barn:

1. Syver døde trolig ung
2. Ola 1781, gift med Ragnhild Kristendtr Mæhlumsvangen
3. Hans født 1792
4. Marit født 1788 gift med Hans Olson Vollen fra Orkdal
5. Ingeleiv gift med Hans Torgerson Frostad, Kvam
6. Mari født 1779, og
7. Kari født 1786, gift med Ola Arneson Myren, Kvam.

Skiftet etter Per Syverson ble avsluttet 22. juni 1820, med beholdning 150 Sd til fordeling mellom arvingene.

Ola Person tok over garden etter faren. Han og kona Ragnhild fikk etter hvert syv barn, fem døtre vokste opp:

1.   Anne født 1816, gift med Syver Andersen Kleivrud, sønn til Anders Knutsen Soksen og kona Mari Engebrethsdtr. Skjenna. De fikk ialt ni barn:
   1. Ragnhild født 1834.
   2. Anders født 1836.
   3. Anders født 1838.
   4. Marit født 1840.
   5. Ola født 1842.
   6. Anne født 1845.
   7. Engebret født 1847.
   8. Marit født 1850.
   9. Engebret født 1854.

   Foreldrene til Syver eide og brukte den ene av Kleivrudgardene, nordre eller midtre, i 1801, men familien flyttet til plassen Smedstugu under nordre Kleivrud da Anders døde i 1822.Anne og Syver bodde første på Blekastad, siden var de en stund i «Skjennaeie», så flyttet de visst til Smedstugu på Selsverket, der Annes søster Kari var gift. I 1845 bor de i Ulmo, i 1847 er de i Smedstugu under nordre Kleivrud. Da yngste sønnen Imbert ble født i 1854, er bostedet «Kongsparteneie». Syver døde i 1858. Paret fikk ni barn, hvorav to døde unge.I 1865 bor Anne som enke sammen med sønnen Imbert i Skriu. Der bor hun også i 1875. Da er sønnen Imbert handelsbetjent på Blekastad.

2. Marit født 1819, gift med Per Person Baklien, Skåbu. De ryddet og brukte en plass i Skåbu-almenningen som de kalte Blekastad.
3. Kari født 1821, gift med Per Pålson Smedstugu, Selsverket.
4. Christen født 1824, reiste til Brønnøy i 1847.
5. Marit født 1826. Hun flyttet til Tingvold i unge år for å ta seg tjeneste. Hun ble nok gående som ei «attgløyme» der, og i 1860 flyttet hun til Bolsøy. Der traff hun enkemann Ola Olsen Høiberg fra Nord-Sel, og ble gift med ham i 1875. Vi finner disse to som plassfolk på Kvam i Bolsøy i 1900.
6. Torø, født 1828, gift med Fredrik Fredrikson Bræe, Ekra i Bræbygden. Før hun ble gift fikk Torø ei datter Anne, født 1849, med Hans Johannessen Mæhlumsløkken.
7. Ragnhild født 1830, gift med Erik søre Sanden.

Ola kommer etter hvert i økonomiske vanskeligheter. Han låner penger, og klarer ikke å gjøre opp for seg. I februar 1839 selger han halve avlingen i to år til til Anders Fredrikson Skjenna.

«Jeg underskrevne Ole Pedersen Blækkestad af Sels Annex, tilstaar og herved vitterliggjør at have solgt og overdraget, ligesom jeg herved sælger og overdrager til velagte Anders Fredriksen Skjenna halve Deel af den paa min Eiende Gaard Blekkestad i Sels Annex faldende Avling af Korn Høe og Potates for 2 Aar, nemlig 1839 og 1840 og forbinder jeg mig derfor til at besørge hele Ageren tilsaaet i rette Tid og derefter alt paa bedste Maade indhøste og forvaret i godt Huus saavel Høeavlingen paa Gaarden Blekkestad og tilliggende Sæter, samt paa alle andre Steder Gaarden tilhørende, deles i 2. Lige Deele ved indkjørselen af Samme».

Dette fikk han 90 Spd for. Men det monnet lite.

16. mai 1839 ble det avholdt «Executions Forretning» på Blekastad på vegne av kjøpmann Torkildsen.

«Debitor Ole Blækkestad var ei tilstede, derimod var nærværende hans Kone Ragnhild Christensdatter der erklærede at hun ei med Kontanter kunde afgjøre Beregnings-summen, ei heller kunde hun paavise Løsøre til udlæg. Besluttet: Med Hjemmel i Loven og de fremlagde Documenter samt det under Forretningen Passerede gives herved Raqvirenten procurator Hindrum paa kjøbmand Torkelsens Vegne Rettens Udlæg og Indførsel i Debitors eiende Gaard Blækkestad i Sels Annex til Vaage Præstegjeld løbenr 275., Matr No 203, af skyld 3 daler 3 Skilling, udi hvilken Eiendom han kjendes berettiget til efter lovlig omgang og under forbeholdenhed Enhvers bedre Ret ved offentlig Auction i sin Tid at søge Fyldest for Beregnings-summen 23 Spd 115 Skl.»

Og det var mer gjeld. Riktignok forsøkte han her å gjøre opp for seg ved et rettsforlik på månedstinget i juni 1839:

«Aar 1839 den 3. Juni blev Ret sat paa Thingstedet Fillingsøe i Vaage Hovedsogn, til Behandling af Maanedsthinget for Vaage Thinglaug. Retten blev betjent af mig Sorenskriver Berbom og efternevnte Laugrettesmænd, nemlig: Syver Moen. Rasmus Kulgraven. Tron Berge. og Jon Hølmoe. Hvorda: Sagen Simen Vedum mod Ole Blegestad. Citanten lod Møde ved sin Sagfører Hindrum. Indstevnte var ligeledes tilstede og blev med Citantens Sagfører forligt derhen, at Indstevnte til anstundende 1. September udreder til Citanten de paasøgte 28 Specier med Renter af Samme fra indkaldelsens Udstædelse til Forligelsescommissionen til Betaling skeer og derhos Søgsmaalets Omkostninger med 14 Spd. 70 Skilling, alt under Executions Tvang. Forliget blev derefter forsynet med Underskrift af vedkommende Hindrum, Ole Pedersen Blekestad med paaholdt Pen.»

Heller ikke nå klarte han å betale gjelden, og på nyåret 1840 blir det ny eksekusjonsforretning:

«.. Aar 1840 den 17, Januar blev efter forlangende af Simen Eriksen Vedum en lovlig Executionsforretning avholdt paa Gaarden Loftsgaard i Sels Annex til Vaage Præstegjeld for derunder at fuldbyrde et ved nordre Gudbrandsdalen Sorenskriveri den 3. Juni indgaaet Retsforlig mellem fornevnte Simen Vedum som Kreditor og Ole Pedersen Blegestad.»

Simen Vedum gis her rettens tillatelse til å ta utlegg i

«Debitors Ole Pedersens tilhørende Gaard Blegstad i Sels Annex til Vaage Præstegjeld af Matr. No. og Skyld som foran meldt hvorudi han kjendes berettiget til, efter lovlig Omgang og under Forbeholdenhed af enhvers bedre Ret ved offentlig Auction i sin Tid at søge Fyldest for Beregningssummen 61 Spd 115 s.»

Og senere på året gikk Blekastad på tvangsauksjon. Kjøper ble Iver Olson nigard Bu.

Blekastad hadde fra gammelt sæter i Bjørnhollia i Rondom. Sætra ble ikke solgt, og Ola Blekastad med huslyd flyttet nå dit. Den videre skjebnen til familien er beskrevet av M. Høgåsen:

«Det var ein mann på Blekastad som heitte Ola. Han gjekk frå garden til sist, men han livberga seg og hopen sin med det at han var god smed og hjulmakar. Då han selde garden, heldt han att ei sæter som heitte Bjønnholet eller Gammelsætri. Det er langt inni Rondom og fleire mil frå bygda. Der slo han seg til med huslyden sin om hausten, og tenkte å slå seg igjennom med veiding og fiske og ei ku og nokre geiter. Fjoset sto enda eit stykke unna dei andre husa. Ragnhild, kona hans Ola, fortalde at når dei skulle åt fjoset, hende det mang ein gong at gråbeinen sat mellom fjoset og selet og vera. Det var i verste gråbeinårom.

Han Ola hadde vore nedi bygda og henta oppgjer for noko smiing og hjulmakar-arbeid, hadde handle litt til jul og var på veg innover fjellet med ein mjølsekk på skikjelken sin. Men han vart borte på den turen, og han spurdest aldri meir. Han hadde lege over ei natt i bygda før han for, og det skulle ha vore på Formo. Der losjerte det ein som heitte «Stor-Salmakaren» så i dagleg-tale, og han vart au borte og synte seg aldri på Sel meir.

Då det lei over jul, og ikkje han Ola synte seg att i bygda, var det eit par karar som ville sjå inni Rondane. Det var endå eit par av skyldfolket hans. Då møtte dei ho Ragnhild og unghopen, dei kom brøytande i snøen og tenkte seg til bygda. Dei var matlause og forkomne. Ho Ragnhild var i stor hugsott for borna, og då ho fekk høyre at han Ola hadde kome bort, vart det endå verre, kan ein veta.

Dei kom no nedi bygda, og ei råd vart det no, slik det vart. Ho Ragnhild tok seg budei-arbeid og det som kunne falle seg. Og borna voks til, vart flinke og dugande menneskje. Det var berre jenter. Det var Kari, Mari, Anne, Ragnhild og Tora.

Mange år seinare, etter at ho Ragnhild var utgamal, kom det bod åt prest og lensmann på Sel at det skulle ha døytt ein kropp i St. Petersburg i Russland som heitte Ole Blækkestad, men noko meir vart det ikkje meldt.

Det gjekk ord i bygda om at han Ola skulle ha vorte myrda. Stor-Salmakaren, dei kalla, skulle vera ein stygg kropp frå nordan fjellet, og mistanken gjekk mot honom.

Det gjekk mykje prat i mange bygder om denne hendinga. Kor vart det tå han Ola Blekastad? Mange har spurt og undrast. Men slikt blir nok aldri opendågå.

Det var vel von til at han omkom på den ferda. Dei siste som såg han, var karane i Hamn. Det tok alt til å bli stint i høgdom, og dei åtvara han Ola: Du fær styggever på deg. Legg deg til her hellande til i morgon, sa dei. Eg er så godt kjend i fjellet her innover som dykk i jordet hjå dykk, var svaret. Eg er ikkje redd. – Det var vel det siste folk høyrde han Ola sa i desse verd’n.»

Fra Årbok for Gudbrandsdalen 1962, «Ein tragedie aust i Rondom»:

Ragnhild Kristensdtr Blekastad bodde i 1865 i Smedstugu hos datteren Kari og huslyden. Hun var da 75 år gammel.

Iver Olsson Bu var født i nigard Bu i 1810,og ble gift med Guro Syversdotter Hyrve, født 9. september 1819 i Skjåk, som datter av Syver Sylvfestson Hyrve og Anne Olsdtr Hjeltar.

Foreldrene til både Iver og Guro var strenge haugianere, og det var vel slik de ble kjent med hverandre. Ialt tre av søknene i nigard Bu ble gift med tre søsken fra Hyrve; Iver med Guro, Amund med Kari, og Anne med Ola. En annen av Hyrve-søsknene var litteraten og bladmannen Sylvester Sivertson.

Ivar bygde opp igjen Blekastad, dyrket endel ny jord, og drev med smiing ved siden av. Han hadde god sangstemme, og var kjent som en god forteller, noe kona Guro også var viden kjent for,

Iver og Guro fikk en datter og tre sønner:

1. Anne født 1839, gift med Jakop Torgerson søre Kleivmillom. De kom senere til søre Olstad på Sel. Ble foreldre til spillemannen og komponisten Torger Olstad. Han har m.a. komponert «Blekastadvalsen«, her fremført av Jon Faukstad og Per Sæmund Bjørkum.
2. Ola født 1843.
3. Syver (Sigurd) født 1848, bl.a. stortingsmann for Venstre,og
4. Iver født 1850. Kjent skolemann. Flyttet til østre Gausdal.

Da gamle Iver Blekastad fall fra, tok eldste-sønnen Ola over Blekastad.

Ola var gift med Ragnhild Torgersdtr søre Kleivmillom, født 1840. De fikk disse barna:

1. Ivar født 1863, døde ung
2. Ivar født 1867
3. Anne født 1870
4. Guro født 1872
5. Tora født 1874. Utdannet seg til  meierske og giftet seg med meieribestyrer ved Stange Meieri, Martinius Ringsby.
   

   Thora og Martinius Ringsby med barna

   Etter landbrukshøgskolen reiste Martinius Ringsby bl.a. til Holland og lærte hvordan nøkkelosten ble laget. Denne kunnskapen tok han med seg til Stange og satte i gang produksjon av nøkkelost som det første meieri i landet. Martinius Ringsby er i ettertid kalt «nøkkelostens far» – i hvert fall i Norge!

6. Sigurd født 1876, gift med Aagot Synnøve Bøhn.
7. Signe Gudrun født 1880, gift med lensmann i Sel, Johannes Haugen.

Da garden Kongsparten kom på auksjon i 1869, fikk Ola Blekastad tilslaget for 925 spd. Jordveien her ble så brukt sammen med Blekastad.

I aprildagene 1940 ble både Blekastad og Kongsparten satt i brann, og hele bygningsmassen på begge gårdene gikk med. Familien på Blekastad valgte å bygge opp igjen Kongsparten og bosette seg der, og Blekastad ble aldri gjenoppbygd. Idag er hele jordveien gått med til boligfelt og Europavei.

Det er i dag oldebarnet til Ole I. Blekastad som står som eier av gården.