Det gamle “Bredenbøygden Annex til Waage Præstegield” strakk seg fra Milsteinhaugen ved Sjoa til og med Skjenna på Selsverket. Det sentrale området i annekset er gardene rundt den gamle kgl. frigarden Bræe, altså Sandbu, Mæhlum, Vangen, Solgjem, uppigard og nigard Bu, Einangen og Selsjord. Bræe framsto på 1600-tallet som et resultat av sammenslåing av flere garder. Først med den gamle kongsgarden Hov på 1400-tallet, så med Ekra etter reformasjonen. Først på 1600-tallet kom så Neprud og Brævangen til. Eierne hadde underlagt seg Bræe “grundet Armods Nød”. På Bræe sto også den gamle kirken som var opphavet til annekset. Den forsvant trolig på 1500-tallet.
Den første sikre indikasjonen på folketallet i dette området får vi i Prestemanntallet fra 1660-åra. Da bor det omkring 100 mennesker på de ni gardene, rundt 40 av disse er tjenestefolk. Bare Bræe har èn husmann.
Annekset ble delt i 1737, slik at Sandbu, Mæhlum og Vangen ble lagt til Kvam sogn i Nord-Fron, og resten til Sel sogn. I «Kongl. Mays’ts Reskript» av 6. desember 1737 til stiftsamtmann Vogt og biskop Hersleb heter det at:
«Tvistigheden mellom Waage og Froen Præstegield om den deel af Waage Præstegield som kaldes Breden-Bøygden saaledes decideret at de Gaarder Rusten, Lille-Rusten, Stangvigen, Moen, Eide, Sandboe, Melum, og Wangen med alle Familier og Huusmænd bestandig herefter skal udi Præstelige Forretninger og Rettigheder høre Qvam Annex og Froens Præstegield til, derimed begge Buegaardene, Breden, Einangen, Selsjord, Solhjem og Kongsparten med alle Familier og Huus-Mænds Stader herefter skal tilhøre Zells Annex og Waage Præstegield.»
I 1743 søkte 6 gardbrukere i «Søndre Breden Bøjden» om å få komme tilbake til Vågå. De grunngir søknaden med blant annet at det har sine fordeler «at tilhøre Waage Præstegjels Societet»!
Da manntallet i 1801 ble opptatt, var antall beboere doblet, til 201 personer. Det er nå 10 husmannsplasser under Bræe, 6 under Solgjem, en under uppigard Bu, to under Selsjord, 4 under Sandbu og 3 under Mæhlum. Vangen og Einangen er begge blitt delt, og nørdre Endrestader skilt ut som sjøleigd bruk.
Fram mot 1900 ble det opptatt tre folketellinger: I 1865, 1875 og i 1900. Sandbu er nå delt i to, og Bræe i tre garder. Dessuten er Solgjemslien skilt ut som sjøleigd bruk.
En ser at antall plassfamilier nådde en topp i 1875. I årene etter kom utvandringen til Amerika igang for fullt, og befolkningen i bygda gikk gradvis ned frammot århundreskiftet.