Av H.O. Hansen Møller
Bu betyr her buplassen, eller garden, og er av de navneformene som tidligst kom i bruk her i landet. Den var en del av den gamle opphavsgarden som etterhvert omfattet det som idag er Gamel-Sandbu, Mæhlum, Bræe-gardene, Ekra og Bu-gardene. Denne garden må dengang ha vært et betydelig maktsentrum i Nord-dalen.
Under Svartedauden ble hele Bræbyga lagt øde, og var trolig folkelaust i flere generasjoner. Bu er i skattematrikler senere benevnt «ødegård», men dette var en ren administrativ betegnelse, på linje med «helgård» og halvgård».
Ivar Kleiven skriver at det fra gammelt har vært sagt at gard-gutten på Bræe, Ola, ga fra seg garden til eldste bror sin, flyttet opp i bakkene og ryddet og bygde (derav Bu) seg gard der. I den grad en kan feste lit til det, er det trolig at dette kan ha skjedd i forbindelse med nyetablering etter Svartedauden.
Første gang garden er nevnt, er i et diplom datert 17. oktober 1480, der Arne og Anders Sigurdsønner og Ingeborg Sigurdsdatter (List på Kleppe) avstår garden Bu i Bræbygden til hr. Alv Knutson og fru Magnhild Oddsdatter fordi far deres, Sigurd List, «uforvarende» var med da futen i Gudbrandsdalen, hr. Beinkt Harniktsson, ble drept av bøndene. Det ser således ut til at garden den gang var en del av List-godset.
Bu-gardene var altså opprinnelig ett bruk, delt i uppigard og nigard Bu på 1500-tallet.