Kongsparten

Av Aud Sandbu

Gården er kjent fra begynnelsen av 1600-tallet som en av de mange jordeiendommer tilhørende Gyrvhild Fadersdtr. Sparre. Fru Gyrvhild døde som kjent i 1605, og hadde testamentert alt hun eide til danskekongen. Etter den tid ble gården brukt under Dahle som ødegård. Navnet Kongsparten betyr en gårdpart som brukes under en annen gård som igjen tilhører kongen. I så fall er ikke navnets betydning helt overensstemmende med de faktiske forhold på den tiden, for øvre Dahle var prestebolgods og nedre Dahle bondegods.

Hvorom alt engang var, så var i hvert fall Kongsparten under krona da en Halvor Johnsen betalte bygselavgiften fra 1655 og framover ei tid. Han står oppført i manntallet fra 1660-åra som «opsidder» på Kongsparten, 41 år gammel. En sønn John Halvorsen 2 år gammel er også nevnt. Gården fødde seks storfe og en hest. Enga var god, og de hadde skog til gårdens bruk. Men eiendommen var utsatt for «vandflod» som det står i manntallet, hvilket trolig var tatt hensyn til ved fastsetting av skylda som var 8 skinn.

Det var skifte etter kona til Halvor, Rønnaug Olsdtr. som var død, på Kongsparten den 22. november 1675. Sammen med Halvor Johnsen som levde enda, står sønnen John Halvorsen og døtrene Gunhild og Ingrid Halvorsdøtre oppført som arvinger.

I 1671 fikk en kaptein Brun skjøte på 8 skinn jordegods i Kongsparten. Deretter ser det ut til at gården har gått på handel mellom militære personer, for i 1726 ble Kongsparten skjøtet over til Knut Johannesen Loftsgård fra major Ambrosius Heffelman i Oplandske Regiment. Ifølge skjøtet var gården arv til de umyndige barna til Knut, hvilket må bety at Kongsparten en gang i løpet av denne tiden var eid av slekta til Knuts kone.

I en rettsak fra 1730 får vi høre at Knut Kongsparten sammen med brukeren på nabogården Ottbragden, Anders Helgesen, ble innstevnet av bøndene på Tho-, Breden- og Bugardene fordi de hadde tatt seg seterbol på Jellkøyen. Dette var et område som fra eldgammel tid hadde vært seterhavner til de nevnte gårder, og Knut Kongsparten og Anders Ottbragden ble dømt til å «fraviige og ödelægge denne Sæter Jelköÿe, Maaneds Dag efter Forkÿndelsen, under Udkastelse efter Loven om de ikke godvillig retter for sig.»

Knut Johannesen ga opp prosjektet med seter på Jellkøyen, og solgte deretter Kongsparten i 1732 til en Østen Olsen.

Kanskje må vi til Nord-Fron for å finne ut hvor Østen Olsen opprinnelig kom fra, men foreløpig er opphavet ukjent. Han var gift med Anne Iversdtr. Solhjem f. 1705, datter til Iver Hansen Solhjem og kona Rønnaug Hansdtr.

Østen og Anne skiftet i live med barna sine på Kongsparten i 1760:

  1. Ole Østensen – overtok gården.
  2. Rønnaug Østensdtr. – gm Ole Hansen Bergum, Nord-Fron. Plassfolk under Forbrigd i Kvam i 1801.
  3. Barbro Østensdtr. – gm husmann Sven Pedersen.
  4. Anne Østensdtr.
  5. Kari Østensdtr. – gm Nils Torsen Hågå, Kvikne i Nord-Fron. Føderådsfolk på Hage i Kvikne i 1801.

Ole Østensen ble gift med ei Anne Pedersdtr. som døde fra ham etter et kortere, barnløst ekteskap. Det var skifte etter henne på Kongsparten den 10. mai 1768, og foruten enkemannen er det Anne’s søsken som står som arvinger: Peder 34 år, Paul 32 år, Ole 12 år, Kirsten gm Hans Monsen, Embjør 38 år og Berit gm Engebreth Halvorsen.

Mye tyder på at Anne Pedersdtr. opprinnelig var fra Fron.

I 1769 solgte Ole Østensen gården til prokurator Edvard Christian Møller. Imidlertid kjøpte han Kongsparten tilbake i 1770, for så å selge den til Ole Hansen Breden i 1771.

Ole Hansen Breden lånte penger av prestenka Inger Margrethe Schjelderup for å finansiere kjøpet av Kongsparten. Det ser imidlertid ut til at han fikk vanskeligheter med å betale ned på lånet, for i 1783 ble gården lagt ut på auksjon, og madame Schjelderup fikk auksjonsskjøte datert 2. mai 1786 på 8 skinn i Kongsparten for 600 rd.

Kongsparten ble deretter overtatt av arvingene etter madame Schjelderup, og ved skjøte datert 22. mars 1788 ble gården solgt av svigersønnen Jørgen Grimseth på egne og sine svogeres vegne, til «dannemand» Iver Olsen Øyteigen for 399 rd.

Iver Olsen og kona Marit Knutsdtr. finnes på Kongsparten i 1801. Iver var da 70 år gammel, men fortsatt hadde han status som gårdmann.

Sønnen Ole Iversen bodde også på gården i 1801, var gift med ei Ragnhild Hansdatter, og ekteparet hadde barna Iver 12 år og Ingeborg 17 år hjemme.

Først i 1805 fikk Ole Iversen skjøte på Kongsparten av sin far for 400 rd og føderåd til foreldrene. Etter bare to år skjøtet han gården videre til sønnen Iver Olsen.

Iver Olsen ble i 1813 gift med Rønnaug Jacobsdtr. Selsjord f. 1789 i Brekken på Nord-Sel. Hun var datter til Jacob Olsen Brekken og kona Kari Simensdtr. som kjøpte Selsjord i 1791.

Iver og Rønnaug fikk barna:

  1. Ole Iversen f. 1815 – overtok på Kongsparten
  2. Jacob Iversen f. 1817 – Finnes i 1865 på gården Kind i Kvæfjord der han er oppført som gårdbruker og selveier, og med kone og 8 barn. Han måtte ha vandret nordover på begynnelsen av 1840-tallet.
  3. Hans f. 1821 – korporal da han ble gm Ingrid Torsdtr. Loftsgård, enka etter Jacob Hansen Solhjem. Fikk med henne to døtre. Ble senere skilt fra kona etter å ha blitt anmeldt for utukt med stedatteren, og satt en tid på botsfengslet i Christiania. Etter løslatelsen flyttet han nordover til Kvæfjord sammen med døtrene.
  4. Kari Iversdtr. f. 1824 – til Kvæfjord i 1851.   5. Ragnhild f. 1829 – gm Ole Fredriksen Endrestad

Ole Iversen fikk skjøte på Kongsparten av sin far i 1846 for 300 spd og føderåd til foreldrene. Han ble i 1845 gift med Mari Knutsdtr. Ottekren f. 1825, datter til Knut Olsen Ottekren og kona Synne Syversdtr. fra Kleivrud.

Ole og Mari fikk ikke mindre enn 12 barn, og det utrolige er at alle vokste opp:

  1. Ragnhild f. 1845 – til Tromsø i 1872
  2. Rønnaug f. 1847 – til Tranøy i 1867
  3. Iver f. 1849 – til Kvæfjord i 1867
  4. Knut f. 1851 – til Helgeland i 1871
  5. Syver f. 1854 – til Tranøy i 1867
  6. Ole f. 1855
  7. Sofia f. 1858
  8. Jacob f. 1860
  9. Mari f. 1862
  10. Olina f. 1864
  11. Ole d.y. f. 1867
  12. Mathias f. 1869

Samme året som minstegutten Mathias kom til, ble Kongsparten igjen solgt på auksjon. Ole Iversen hadde nok slitt tungt ei tid, kanskje særlig etter storflommen i 1860, som regnes som den nest største etter Storofsen. Etter at foreldrene hans var døde, og omtrent halvparten av ungeflokken hadde reist ut, så tok Ole og Mari med seg de yngste barna og reiste også. Alle tok veien nordover.

For Ole og Maris vedkommende stanset ferden på Tranøy i Troms. Der kjøpte de gården Kongsvik, hvor de ble boende til de falt fra med bare ett års mellomrom, Mari i 1883 og Ole i 1884.

Samtlige tolv barn fant seg ektefeller nordpå, og fikk med tiden sine egne barn, slik at det i dag lever en stor etterslekt etter Ole og Mari Kongsparten.

På auksjonen i 1869 fikk Ole Iversen Blekastad (1842-1907) tilslaget på Kongsparten for 925 spd. Han var eldste sønn til Iver Olsen Bu og kona Guro Syversdtr. som hadde kjøpt Blekastad, og slekta hans vil være nærmere omtalt under denne gården.

På Kongsparten ble jordveien brukt sammen med Blekastad, mens våningshuset ble leid ut. Særlig i forbindelse med jernbanen som kom til Otta i 1896, var det behov for husvære først til anleggsarbeidere og togpersonell, deretter til folk som kom tilflyttende med sine håndverk til stasjonsbyen som nå var i rivende utvikling.

Det var først etter at både Blekastad og Kongsparten ble satt i brann i aprildagene 1940, at familien på Blekastad valgte å bygge opp igjen Kongsparten og bosette seg der.

I dag er det oldebarnet til Ole I. Blekastad som står som eier av gården.