Av Knut Bryn/Kristian Svee
Loftsgård er ikke nevnt i kjente kilder fra middelalderen, men det er flere ting som tyder på at dette er en gammel gård. Gårdsnavnet skal være avledet av mannsnavnet Lopt som er kjent fra middelalderen. Det er mulig at gården lå øde en tid etter Svartedauden slik de fleste gårdene i området gjorde.
De eldste bevarte skattelistene tyder på at det har vært to bruk på Loftsgård i alle fall fra 1500-tallet. Fra 1600-tallet av har Loftsgård vært delt i tre bruk. Disse vil her bli omtalt som Sygard Loftsgård, Nordgard Loftsgård og Nyhusom. Den siste av disse har sålenge vi vet, hatt husene sine 300-400 m nord for de andre to og kalles i eldre kilder gjerne Nordre Loftsgård. Med to så like navn på de to nordligste gårdene hendte det nok at både skriver og prest kunne blande disse sammen, og i løpet av 1700-tallet festet navnet Nyhus eller Nyhusom seg.
Utsnitt av kart over Sel Kobberverk med omgivelser fra 1647. Det er to husklynger med navnet Loftsgård. Dette kan være de to eldste gårdene, Sygard og Nordgard Loftsgård, men det er mer sannsynlig at den nordligste (venstre) husklyngen er Nyhusom og at de to andre brukene hadde hus i samme tun. Nede ved Otta ser vi bygningene til Ottekren.
[Kilde: Riksarkivets kartsamling]
Det første vi hører om Loftsgård er i et brev fra 1589. Det forteller at en Knut Iversen skal overta gården fordi han av flere arvinger «er beste mand dertil». Den samme Knut reiser i 1591 sak mot en Jacob Langved for ½ hud gods i Loftsgård. Vi vet ikke sikkert hvilken av Loftsgårdene dette gjelder, men trolig er det Nordgard Loftsgård.
De første skattelistene fra 1600-tallet forteller om to bruk. Den ene er halvgård. Den andre betaler i 1607 skatt som en ødegård, men i 1625 som halvgård. Dette kan tyde på at denne gården ble ryddet eller gjenopptatt i slutten av 1500-tallet. Bonden på den første av disse het Peder i hele perioden fra 1607 til 1625. Det er ikke mye vi vet om ham, men i 1615 eide han 7 skinn i en gård som kalles «Schar», så kanskje har han hatt en tilknytning til den gården? Av odelsmanntallet fra 1624 ser vi at Peder i stedet hadde kjøpt 9 skind i Loftsgård. Det tilsvarer halve gården. Vi vet ikke sikkert hvilket av brukene på Loftsgård Peder hadde, men han kan kanskje være identisk med den Peder som hadde Nordre Loftsgård i 1647.
Den første brukeren vi kjenner til på det andre Loftsgård-bruket, het Gullik. Han hadde gården i alle fall fra 1611 og fram til 1618. Noen år senere heter brukeren Hans. Noe mer om ham vet vi ikke med sikkerhet.
Vi vet ikke sikkert når Nyhusom ble ryddet, men bruket er ikke med i matrikkelen fra 1647.
Det gamle gruvekartet fra 1647 kan likevel tyde på at gården var ryddet da. Kanskje nyryddingen skjedde kort tid før 1647 slik at det ennå ikke ble betalt skatt for bruket da? Videre kildestudier vil trolig kunne avklare dette.
Den videre gårdshistorien etter 1647 er skrevet under Sygard Loftsgård, Nordgard Loftsgård og Nyhusom.