Sygard Loftsgård

Av Knut Bryn/Kristian Svee

Vi skal her følge dette brukets historie fra ca. 1650 og fram til 1800. Gårdshistorien vil senere bli fortsatt fram mot vår tid.

Gården har i hele perioden hatt en skyld på 1 ½ hud. I 1790 ble Ultungen på Mysuseter kjøpt og brukt som seter. Ultungen hadde en skyld på 6 skinn (dvs. ½ hud). Før dette hadde gården seter i Kleivrudåsen.

Eiere

Midt på 1600-tallet var det fogden Christen Monsen (ca. 1600 – 1654) som eide Sygard Loftsgård. Han var gift med Cathrine Eggertsdatter Stockfleth (ca. 1610 – 1654?). I en lang periode etter at Christen døde er det barna hans som eier gården. Disse barna var Eggert Christensen Stockfleth (ca. 1635 – 1681), sogneprest i Vågå fra 1671, Sophie (ca. 1640 – før 1671) og Cathrine Christensdatter Stockfleth (f.ca. 1645). I 1679 er bare Eggert nevnt som eier, så han utløste vel sine søstre. Kort tid etterpå må han ha solgt gården for i 1682 oppgis i jordeboken at brukeren, Gulbrand Torgersen, er selveier. Eggerts etterkommere holdt likevel odelsretten i hevd. Så sent som i 1729 tinglyste en Eggert Stockfleth sin odelsrett til gården, men han tok ikke retten i bruk. Senere har brukerne vært selveiere bortsett fra en periode på 1760-tallet etter at brukeren ikke klarte sine økonomiske forpliktelser (se under brukere).

Brukere

Torger Steinarsen (fra før 1647 til 1665)

Den første brukeren av Sygard Loftsgård som vi vet noe særlig om, var Torger Steinarsen. Han må ha vært født før 1610 og døde i 1665. I en grensetvist i 1713 vitner sønnen Gulbrand om noen detaljer ved grensen mot en av nabogården og legger til: «… og saa sagde hans fader for ham og hand var opaufle paa Nordgaard Lofsgaard». Dette kan vel kanskje tyde på at Torger var vokst opp som fosterbarn eller stesønn på Loftsgård? For det videre arbeidet med å finne ut mer om Torger skal det nevnes at han hadde en bror som het Mons,.

Torger var gift med Anne Gulbrandsdatter. Hun levde ennå da Torger døde, men vi vet ikke noe om hennes opphav. Torger og Anne hadde disse barna:

  1. Gulbrand (ca. 1630 – 1713). Han overtok gården.
  2. Kari. Vi vet foreløpig ikke noe mer om henne.
  3. Anne. Vi vet foreløpig ikke noe mer om henne.
  4. Agathe. Vi vet foreløpig ikke noe mer om henne.
  5. Marit. Vi vet foreløpig ikke noe mer om henne.

Det skal legges til at Torger muligens hadde en datter utenfor ekteskap. Jenta het Anne og hun var født på 1640-tallet. Moren hennes, Marit Torkildsdatter, oppga at Torger var barnefaren, men han benektet farskapet.

Gulbrand Torgersen (fra 1665 til ca. 1690)

Gulbrand overtok bruket etter faren. Han var født ca. 1630 og døde våren 1713. Vi vet foreløpig ikke hvorfor han sa fra seg bruket omkring 1690, men det går vel an å gjette på at han overlot gården til svigersønnen. Gulbrand bodde fortsatt på gården helt til han døde i 1713, trolig som kårkall. Vi kjenner foreløpig ikke navnet på kona til Gulbrand, men vi må vel kunne regne med at han i alle fall var far til flg.:

  1. Torø. Hun må vær født før 1670 og døde ca. 1714. Hun var gift med Mikkel Larsen som er neste bruker.

Mikkel Larsen (fra ca. 1690 til ca. 1715)

Som nevnt under forrige bruker, var Mikkel trolig svigersønn av Gulbrand Torgersen og overtok bruket etter ham. Mikkel var født rundt 1650. Han levde ennå i 1714, men det er ukjent når og hvor han døde. Han var ganske sikkert sønn av Lars Klemmetsen Uppigard Bu og hans første kone Torø Mikkelsdatter (se under Uppigard Bu). Mikkel er trolig identisk med den Mikkel Larsen som hadde tjeneste på Breden i 1666 og rundt 1678 hadde han tjeneste på Veggum. I 1713 satte han gården i pant for 290 rd. 8 sk. Hva som var bakgrunnen for dette er foreløpig ikke klarlagt.

Mikkel og Torø hadde disse barna:

  1. Peder. Han var født ca. 1688 og døde i 1758. Han overtok gården.
  2. Lars. Han var født ca. 1690. Hans skjebne er foreløpig ukjent, men han er trolig identisk med den Lars Mikkelsen Loftsgård som i 1713 blir dømt for leiermål med Anne Engebretsdatter.
  3. Torø. Hun var født ca. 1692. Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.
  4. Marit. Hun var født ca. 1697. Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.
  5. Kari. Hun var født ca. 1701. Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.
  6. Anne. Hun var født ca. 1706. Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.

Peder Mikkelsen (fra ca. 1715 til ca. 1732)

Neste bruker på Sygard Loftsgård var Peder Mikkelsen. Han var født ca. 1688 og døde trolig i 1758. Han var sønn av forrige bruker. Peder kjøpte odelsretten til gården av Fredrik Stockfleth i 1710, men måtte så ut som soldat i den store nordiske krig. Etter at han kom tilbake tok han over som bruker her og hadde gården fram til først på 1730-tallet. Da overtok han Uppigard Bu og flyttet dit. Bruket overlot han da til svigersønnen Paul Svendsen.

Peder var gift med Ragnhild Engebretsdatter fra Skjenna som var datter av Engebret Andersen Skjenna (d.ca. 1734). Peder og Ragnhild hadde disse barna:

  1. Engebret. Han var født ca. 1716 og døde etter 1761. Han hadde dette bruket mellom ca. 1732 og 1761?
  2. Mari. Hun var født ca. 1720 og er trolig den Mari Pedersdatter som 5. sep. 1745 giftet seg i Sel med Peder Pedersen. Mari og Peder drev bruket Uldalen og hadde datteren Ragnhild (f. 1745) og sønnen Peder (f.ca.1749). Ragnhild var gift med Syver Tordsen som var bruker her på gården fra 1786.
  3. Mikkel. Han var født ca. 1724. Hans skjebne er foreløpig ikke kartlagt.
  4. Marit. Hun var født ca. 1728. Hennes skjebne er ikke foreløpig ukjent.
  5. Torø. Hun var gift med en Peder Engebretsen. Deres skjebne er foreløpig ikke kartlagt.
  6. Rønnaug. Hun var gift med Paul Svendsen som overtok bruket.

Paul Svendsen (fra ca. 1732 til 1754)

Paul Svendsen overtok Sygard Loftsgård etter svigerfaren ca. 1732. Det er foreløpig uklart hvor og når han var født, men han døde på Mostugu under Loftsgård i 1760. Vi vet ikke hvem Paul var sønn av bortsett fra at moren hans som enke giftet seg med Syver Nordigard Loftsgård. Paul drev Sygard Loftsgård til 1754 da han måtte fravike gården til fordel for sin svoger Engebret Pedersen etter en dom i lagmannsretten. Han flyttet da med familien inn på husmannsplassen Mostugu, men kjøpte så Uppigard Bu i 1758. Det gikk ikke så bra. Det ble tvist med Ole Iversen Melby om eiendomsretten, så Paul ble boende på Mostugu til han døde. Hans arvinger holdt saken gående etter hans død, men tapte saken.

Paul var gift med Rønnaug Pedersdatter som var datter av forrige bruker. De hadde minst tre barn:

  1. Peder. Han er nevnt i farens rettssak mot Ole Iversen Melby bl.a. i 1761. Det framgår av saken at han da ikke var myndig, så han må være født etter 1736. Han senere skjebne er ikke kjent.
  2. Mikkel. Han var født ca. 1749 og i folketellingen fra 1801 finner vi ham som husmann under Loftsgård. Kanskje bodde han på Mostugu, men det framgår ikke av folketellingen. Mikkel var g.m. Berit Danielsdatter (f.ca. 1751). De hadde disse barna: Kari (f.ca.1784), Svend (f.ca.1786), Peder (f.ca.1791).
  3. Gunhild Paulsdotter født 1745. Hun ble i 1783 gift med Iver Knutsen Vetlrusten.

Engebret Pedersen (fra 1754 til 1761?)

Engebret var sønn av Peder Mikkelsen som hadde dette bruket på 1720-tallet. Han var født ca. 1716, men det er foreløpig ikke kjent hvor og når han døde. Han vokste opp på Sygard Loftsgård, men flyttet med familien til Uppigard Bu ca. 1732. I 1750 overtok han denne gården etter faren, men i 1754 tok han igjen Sygard Loftsgård på odel. Her kom han etter hvert i alvorlige gjeldsproblemer og måtte fravike gården etter dom i lagmannsretten i 1761. Det er ikke kjent hvordan det gikk med ham etter dette.

Engebret var gift med Kari Olsdatter Mælum. Hun var datter av Ole Erlandsen Mælum og Berit Olsdatter. De hadde disse barna:

  1. Peder. Han ble født på Bu 1740 (dpt. 31. juli 1740). Hans skjebne er foreløpig ikke kartlagt.
  2. Ole. Han ble født på Bu 1743. Hans skjebne er foreløpig ikke kartlagt
  3. Ragnhild. Hun ble født på Bu i 1747 (dpt. 30 apr.1747). Hennes skjebne er foreløpig ikke kartlagt.
  4. Mikkel. Han ble født på Bu i 1750 og døde på Ottekren(?) før 1801. Han var gift med Synnøve Pedersdatter Ottekren (f.ca.1763). I 1801 bodde hun som enke på Ottekren med sønnene Peder (f.ca.1788) og Ole (f.ca.1792).
  5. Brit. Hun ble født på Bu 1752 (dpt. 5. nov. 1752). Hennes skjebne er foreløpig ikke kartlagt.
  6. Iver. Han ble født på Loftsgård(?) i 1755 (dpt. 1. nov. 1755). Hans skjebne er foreløpig ikke kartlagt.
  7. Ole. Han ble født på Loftsgård(?) i 1757 (dpt. 26. juni 1757). Hans skjebne er foreløpig ikke kartlagt.

Perioden fra 1761 til 1768

For denne perioden er situasjonen på Sygard Loftsgård ikke kartlagt. Som nevnt ovenfor ble Engebret Pedersen dømt til å fravike gården ved lagmannsdom av 27. oktober 1761. Jeg har ennå ikke sett i protokollen, men baserer meg på registeret som er lagt ut på nettet (Digitalarkivet). Her er Lars Klauman, Christiania, oppgitt som Engebrets motpart. Jeg har ingen opplysninger om ham, men han var av en kjent trelasthandlerfamilie og det kan ha vært årsaken til at han hadde interesser i Gudbrandsdalen.

SyverTordsen (fra 1768 til 18##)

I 1768 kom en ny slekt til gården. Syver Tordsen som nå overtok bruket, kom fra Fron. Han var født ca. 1740, trolig på Tokse i Nord-Fron. Foreldrene var Tord Amundsen Tokse og Anne Pedersdatter Solbjør. Det er foreløpig uklart hvorfor Syver kom til Loftsgård, men det kan vel tenkes at han rett og slett kjøpte gården da den forrige eieren ville selge den. Syver kjøpte setra Ultungen på Mysuseter som senere har fulgt gården. Tidligere hadde Sygard Loftsgård seter på Åsenseter på vestsiden av dalen.

Syver var en av de bøndene som ble rammet hardt av Storofsen (her kommer litt mer senere).

Syver giftet seg 12. mai 1775 med Ragnhild Pedersdatter Uldalen. Hun var født i 1745 (dpt. 7. nov.) og var datter av Peder Pedersen Uldalen (f.ca.1719) og Mari Pedersdatter (f.ca.1719). Syver og Ragnhild hadde i alle fall én sønn:

  1. Tord. Han var født ca. 1782. Han overtok bruket etter faren.