Av H.O. Hansen Møller
Syver (Sigurd) Blekastad var født på Blekastad 24. mai 1848. Han vokste opp i et hjem med sterke åndelige interesser, i en familie som var av de første som kom i kontakt med folkehøyskolen.
Sammen med broren Ivar gikk han på folkehøyskolen til Christoffer Bruun på Romundgard. Siden reiste han til Danmark, der han gikk på Askov Folkehøjskole.
Sommeren 1871 var han rekrutt på Jørstadmoen. Oppholdet der ble en stor skuffelse. Han så seg lei på det utsvevende livet enkelte av offiserene førte, og skrev en krass artikkel i Dagbladet, der han kom med sterk kritikk av de militære forholdene. For dette ble han stilt for krigsrett, og ble dømt til 20 dagers «ensomt fengsel for respektstridig opptreden». Den jula tilbrakte han bak murene på Akershus. Men to av offiserene på Jørstadmoen ble avskediget.
Etter rekruttskolen begynte Sigurd på folkehøyskolen til Bruun i Gausdal. Her møtte han Bjørnstjerne Bjørnson for første gang, og ble høsten 1872 ansatt som huslærer på Aulestad. Her traff han også Karoline (Lina) Nielsen, som han senere ble gift med. Bryllupet ble holdt av Bjørnson på Aulestad.
Lina og Sigurd slo seg ned på Otta, i Mostugu, der de åpnet landhandel. Sigurd ble aktivt med i det kommunale livet i Vågå, som Sel da var en del av. I 1882 ble han valgt inn på Stortinget for Venstre.
Sigurd Blekastad gjorde seg etterhvert sterkt gjeldende på tinget. Fra 1889 var han sekretær i odelstinget, han hadde en stor del av æren for at jernbanen ble ført fram til Otta i 1896, og det var hans lovforslag som ble utgangspunkt for innføringen av det rene norske flagget i 1897.
I 1897 sto Hotel Otta ferdig på Mostugu. Dette hadde han fått bygget i kompaniskap med Hans K. Breden.
Hotel Otta 1897
Men på sensommeren samme året døde Sigurd Blekastad. I sin nekrolog tirsdag 3. august 1897 skriver Gudbrandsdølen:
«Som offentlig personlighet var ikke Blekastad den der tog initiativerne; men han var en klog mand, sindig og forsiktig. Han var typisk gudbrandsdøl. Han hadde en egen evne til at sætte sig ind i sager, og situationer kunde han i en fart gjennemskue. Derefter kunde han handle resolut og i en fart. Den rolige mand kunde forbausende raaskt og sikkert slå et slag når det bare gjaldt. Da drev han sin vilje gjennem udennåde og barmhjertighed, og uden hensyntagen. Selv gode venner fik i slige tilfælde passe manchetterne sine.
Blekastad opnåede at øve stor indflydelse i tinget. Han talte ikke meget; men når han talte, var han av dem som blev hørt. Han var en mådeholden mand og åben og ærlig i al sin færd. Ved yderliggående skridt havde han altid betæneligheder, og blandt sine mere vidtgående meningsfæller øvede han en modererende indflydelse. Som bekjent hørte Blekastad i sin tid til «nomadene» og var av dem, der havde ondt for å slippe Johan Sverdrup.»
Lina og Sigurd Blekastad fikk fire barn,
- Gudrun født 1878
- Kjartan født 1881
- Gunhild Nora født 1884 og
- Solveig født 1891.