Einangs-øyene med «Stråmen», sett fra Pillarguri
Einangs-straumen, «Stråmen», skjærer seg diagonalt gjennom Einangsøyene, fra Lågens hovedløp ved Kringom, til de djupe kulpene ved landbakken utenfor søre Einangen. Dette var eventyrriket for guttunger og framvekstinger på sent 50-tall og tidlig 60-tall. Gutter som i lånt Einangsbåt, med bambustrøe og toppknytt snøre, mark-krok og flaskekork-dupp fristet fiskelykken, fra årets ferske utgave av «Napp og Nytt» ble utlagt hos Andersen på Otta, til siste gråblanke hårren ble dratt iland på høstparten. I alt slags vær, med gummistøvler fulle av elvevatn og buksene klessvåte til opp på låret, holdt vi bygdas katter med mat gjennom sommeren. Det hendte det slang en matfisk eller to også, som soltørka og stiv ble båret hjem på snik ved Lyntogs-leite.
Denne perlen i Bræbygden fortjener å bli hyllet, så uten skrupler låner vi følgende dikt av «Sportsfiskaren» – publisert i «Gåmålt og nytt frå Sel», Sel Historielag 2002.
Ode til Einangsstraumen
Å, Einangsstråm eg har deg kjær
når mot fisketid det ber,
da alltid du i mine tanker er.
For kvar i landet enn eg fer,
og andre fine elver ser,
eg alltid finn meg best til rette her.
Ja, du er alltid den som gjev meg beste minna
av alle elver som eg hittil fiska har.
Som gut i Ottaelva før eg var å finna,
men Lågen dreg meg meir og meir som vaksen kar.
Så når mot haust det går, og elva minkar
– det blir fiskebett – d
a er eg ikkje til å styre,
rett og slett.
Da tek eg fiskestong og skrokke
håv og vadestøvlar på,
da lyt eg ut og prøve
– vil han bite nå?